Ror, styreorgan på fartøy i form av en vertikal dreibar plate under vannet akterut. Når platen får en vinkel med vannstrømmen, vil den utsettes for en tverrskips kraft som forandrer kursen.

I oldtiden var roret – eller styreåren – ofte anbrakt på siden akterut, bl.a. på vikingskipene. Fra middelalderen ble det vanlig med ror midt på akterstevn eller akterspeil.

Roret dreies på små båter ved hjelp av rorkult (rorpinne), en vannrett stang forover fra toppen av roret. På lange, smale båttyper, bl.a. nordlandsbåter, benyttes styrvol, en langskips stang festet til en kort tverrskips rorpinne. På større båter dreies roret med ratt via mekanisk eller hydraulisk mekanisme, og på skip med styremaskin, dirigert av ratt, styrespak eller gyrokompass. På seilbåter kan man også oppnå selvstyring med vindror, en dreibar vindfløy som påvirker roret og opprettholder en konstant kurs i forhold til vinden.

Til ca. 1920 ble skipsror utført i en enkel, tykk plate, og hengslet på flere punkter til akterstevnen. Senere kom balanseroret, hvor omdreiningsaksen ligger noe foran midten. Dette krever mindre dreiemoment og gir bedre manøvrering ved små hastigheter da det fanger mer av propellstrømmen. Det lages alltid som en hul platekonstruksjon på større skip, og er lagret nederst til rorflyndren, en forlengelse av kjølen. Spaderor er et balanseror uten nedre lagring, og halvspaderor har opplagring til en brakett omtrent midt nedpå. Sistnevnte er vanligst på nyere skip.

Om ror på luftfartøyer, se fly.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.