rev – på seil – Store norske leksikon

En seilbåt har tatt rev i storseilet, det vil si senket det ned på masten og surret det på bommen for å redusere seilarealet i mye vind. Da kan båten lettere kontrolleres.

Rev

Av Stephen Rees.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Gaffelseil med ett rev, og revseisinger til å surre fast den revede delen av seilet med.

1) Forlik, 2) Underlik, 3) Akterlik, 4) Topplik/bovenlik, 5) Klobarm, 6) Halsbarm, 7) Skjøtsbarm, 8) Toppbarm/bovenbarm, 9) Kloløyert, 10) Reveløyert, 11) Halsløyert, 12) Skjøtsløyert, 13) Reveløyert, 14) Toppløyert/bovenløyert, 15) Bolt, 16) Lik, 17) Spilelomme, 18) Seilpanel, 19) *Revbolt*, 20) Løyerter, 21) Revseising.

Revbolt

Av Andreas Osnes (Maritimt leksikon).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Rev er hull, løkker, sømmer, liner, seilduksbånd og liknende som sys inn i et seil, og brukes for å minske størrelsen på et seil som føres i masten på et seilfartøy. Et rev er det samme som et vanlig feste til seilet, men står lengre inne på seilet, som derfor gjør seilarealet mindre.

Faktaboks

Etymologi: av norrønt rif
Også kjent som: bolt, revbolt

Et seil har rev slik at det kan forminskes når vinden blir sterk. I sterk vind behøver en mindre seilareal for å utnytte vindens energi. For stort seilareal gir for mye kraft i seilene, og båten kan bli uhåndterlig, gi kraftige bevegelser, og skade seilriggen.

Et seilfartøy kan ha ett eller flere rev sydd inn i seilene. Et seil uten rev har kun én størrelse, et seil med ett rev har to størrelser, to rev gir tre størrelser, og så videre. Rulleseil, som rulles inn og ut på en mast eller bom, har kontinuerlig reving etter hvert som seilet rulles inn. Trimmemulighetene på rulleseil er dårligere, som gjør at mange ikke velger denne løsningen.

Rev er både substantiv og verb. Selve handlingen som forminsker seilene kalles å reve seilet, å reve, eller å ta inn et rev. Hvis en seiler et fartøy med to inssydde rev i seilet, og seilet føres på det revet som gir minst seil, så seiler en med to rev i seilet. Seiler en med fullt seil, så seiles fartøyet uten rev. Dersom seilarealet skal økes igjen, kalles det å løse rev, eller stikke ut et rev. Å ta rev i seilene er også brukt i overført betydning om å oppføre seg bedre, og roe seg ned.

Ulike rev

Et rev er synlig som en stripe eller belte over et seil. Denne stripen kommer av det ekstra laget med seilduk som legges som en strimle over seilet, sammen med innsydde hull eller maljer. Denne stripen kalles for revbolten, eller bare bolten. Et seil med eksempelvis to rev har derfor to bolter.

På sneiseil, slik som storseilet på en bermudarigg, eller et gaffelseil, ligger revet parallelt med enten underliket på storseilet eller bommen til gaffelseilet. Ved reving trekkes seilet nedover, og festes i det tiltenkte revet, slik at revet blir den nye underkanten, altså underliket, av seilet.

Sneiseil som stagseil, det vil blant annet si den typiske fokken i forkant på fritidsseilere, kan enten rulles på staget slik at den blir mindre, eller så finnes det fokker med innsydde rev. En annen løsning er å ha stagseil i forskjellige størrelser, alt etter vindforholdene. Uttrykket stormfokk er for eksempel et veldig lite stagseil som føres i sterk vind.

Skværseil, også kalt råseil, har rev parallelt med råliket. Ved reving vil råen låres til den samme høyde som ønsket revbolt. Deretter haltes seilet opp slik at den ønskede revbolt kommer i riktig høyde til råen, for deretter å surre seilet fast til råen. Det riktige uttrykket for slike surringer er revseisinger. Når et råseil er revet til det siste og minste revet, sier en at seilet er klossrevet.

Spinnakere og gennakere har ikke rev, og kalles nemlig lettværsseil, siden de kun brukes ved rolige til moderate vinder.

Reveprosedyre

Den enkleste form for å reve er den som bare skal virke en kort stund, for eksempel ved en vindrosse. En slakker på skjøtet til det blafrer svakt i seilet, holder an og strammer opp igjen så snart vindrossene har forsvunnet. En slik manøver kan egentlig kalles å ta kraften ut av seilet.

På en del båter og skip gjøres revingen ved å gå fram til seilet og hale i seilduken for hånd, på andre båter kan dette gjøres ved hjelp av liner og tauverk som er ført til styreposisjon eller andre hensiktsmessige steder.

Før revingen har en helst planlagt handlingen på forhånd, og det er en stor fordel å kjenne til riggen før en begynner å reve. Dess større og mer komplisert riggen er, dess mer krevende blir revingen.

Fartøyet føres opp mot vinden, eller så slippes skjøtene noe ut slik at seilet begynner å blafre. Denne handlingen forbindes av seilere mest med bråk fra seilblafringen og løpende tauverk som pisker mot den stående riggen. Ettersom kraften er tatt ut av seilet, er det enklere å hale i seilduken, slik at en får satt et nytt rev. Fartøy og rigg føres deretter tilbake til ønsket vindretning, og den løpende riggen trimmes etter de nye seilforholdene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Seilbåter, rigg og seil

Andreas Osnes