naturfibre

Naturfibrene, unntatt asbest, skiller seg fra de syntetiske fibrene ved sin evne til å ta opp fuktighet fra omgivelsene. De er ikke termoplastiske og blir heller ikke så lett statisk elektriske. Med unntak av silke er alle stapelfiber, det vil si de må spinnes for å danne tråd, garn og tau. Cellulose, det viktigste materialet i naturfibrene, er et lett brennbart materiale som brytes ned av sol.

Alle naturfibrene har vært utnyttet i svært lang tid og mange av plantene og dyrene som har vært brukt som tekstilfiber har vært utnyttet over hele verden. Frem til de kunstige og syntetiske fibrene slo gjennom på 1900-tallet var naturfibre de eneste tekstilfibrene. Det er derfor utviklet tradisjoner for bearbeiding og fremstilling med dype røtter og mange nyanser og variasjoner geografisk, kulturelt og gjennom historien. Dette er teknikker innen husflid, håndverk, industri og kunst, og tradisjoner i hvordan garn, tau, fiskeredskap, innredningstekstiler og klær tilvirkes og brukes.

Bruken av de syntetiske fibrene har vokst raskt, spesielt etter 1980-tallet. Mengden produsert naturfiber har derimot vært relativt konstant over lang tid. I dag utgjør naturfibrene bare en liten del av den globale fiberproduksjonen. Bomull er viktigst med 23 prosent, andre plantefiber utgjør cirka seks prosent, mens silke og ull begge ligger under en prosent. Til sammenligning utgjør de syntetiske fibrene cirka 63 prosent med polyester som den viktigste (tall fra Tekstile Exchange 2020). Samtidig med at de syntetiske fibrene har blitt stadig mer etterspurt, har det vært en sterk ide om at naturfibre er mer ekte, og bedre for helse og miljø. Naturfibrene er også som oftest vesentlig dyrere enn kunstfibrene.

Naturlig cellulosefiber får vi fra planter. Frøhår (bomull, myrull) og stengler, kalt bastfibre (lin, hamp, jute og nesle), er mest brukt. Kokos og kapok kommer fra plantens frukt. Manilahamp og sisal stammer fra blader.

De animalske naturfibrene finnes i form av ull, hår, bust og ragg. Viktigst er fiber som stammer fra dyrenes varmende og beskyttende pels. Vi kaller dette ull, som da omfatter både ull fra sau, og ull fra alle andre dyr. Ull kan deles inn i ulike typer hår med ulik kvalitet, fra ulike dyr og raser, og med utgangspunkt i dyrets alder, hvor på dyret ullen er fra og når og hvordan den er klippet.

Silke er også en animalsk proteinfiber. Det lages av en silkeorm som kapsler seg inn i en kokong av silke før den går fra larvestadiet og blir et flyvende insekt. Andre små dyr bruker silkelignende fiber til å forflytte seg eller fange byttet slik som edderkopper. Silke kan høstes vilt i naturen, eller dyrkes.

Den eneste naturlig forekommende mineralfiber av betydning er asbest. De store helseproblemene bruken og produksjonen av asbest har skapt har gjort at den i liten grad brukes i dag.

Produksjon av naturfiber foregår hovedsakelig som jordbruk og husdyrhold. Dette gjør at en rekke debatter og problemstillinger knyttet til klima, miljø, vann, areal og kjemikalieforbruk, samt dyrevelferd, også er en del av diskusjoner om fiberproduksjon. Det samme gjelder diskusjoner om ulike former for planlagt endring av naturen, slik som systematisk avl og genmanipulering.

Miljøproblemene i tekstilproduksjon og forbruk er sammensatte, og delvis ulike for ulike fibre og etterbehandlinger. Den enorme veksten i forbruket av klær og andre tekstiler fører med seg en stadig økning i alle de miljøproblemene som produksjon (spinning, farging, etterbehandling, strikking og veving, søm, emballasje, transport), bruk og kast skaper. De ulike produksjonsprosessene kan alle bli bedre, men viktigst med hensyn til miljøet er at den totale produksjonen går ned.

Når det gjelder problemene som plast skaper er naturfibrene viktige, fordi de er alternativet til syntetiske fiber. Dersom fibrene ikke har blitt etterbehandlet med syntetiske kjemikalier vil de kunne være komposterbare. Naturfibre kan bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fiber bidrar til.

• animalske fibre
• vegetabilske fibre
• mineralfibre
• tekstilfibre

• Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson 2020: Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
• Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
• Textile-Exchange 2020_Preferred Fiber Material Market Report