råseil

Fembøringen «Salarøy»

«Salarøy» er en nordlandsbåt av typen fembøring, og har råseil.

Av /Tromsø Museum – Universitetsmuseet.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
hansakogg
Hansakoggen Ubena av Bremen under seil. Hansakoggen er en kombinasjon av både norsk og europeisk båtbyggertradisjon, og fører her et råseil.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Råseil er et firkantet skværseil, og er den eldste kjente seiltypen i Norge.

Faktaboks

Uttale

rˈåːsæil

Etymologi

av norrønt og segl

Også kjent som

råsegl

Råseil og skværseil er tilnærmet synonymer. Råseil blir mest brukt om riggen på tradisjonelle småbåter og langskip, mens skværseil er forbundet med større seilskuter.

Utforming

I motsetning til sneiseil, fungerer råseilet på samme vis som et skværseil ved at vinden fanges i seilduken etter samme prinsipp som en fallskjerm. Råen kan dreies mot styrbord eller babord, slik at baksiden av seilet vender mest mulig mot vindretningen.

Råseilet er tilnærmet symmetrisk, men sidelikene smalner ofte noe opp mot råen, eller ned mot underliket. Hvert nedre hjørne kalles hals, i motsetning til barm på større seilskip, og en line som kalles et skaut eller skjøte brukes til å hale inn eller ut disse hjørnene. Øverst ved råen står det braser, som brukes til å dreie på råen ut fra vindretningen. Ellers er det en rekke fall og skjøter som brukes for å trimme seilet etter forholdene, for eksempel en pente som står i forkant og holder seilet stramt ved seiling på kryss.

Med mindre fartøyet seiler med råen midt på tvers, å brase firkant, vil et av hjørnene være den seilende hals. For eksempel kan seilet brases noe mot babord, og styrbord hals vil da bli den framre hals, kjent som å seile for styrbord halser. For å gjøre fast tauverket som holder i seilduken, brukes ulike festeanordninger som spøter, seilstikker, naglebenker eller skauthull, som alle har til felles at de holder skjøtene fast i skroget eller ripa på båten.

Det finnes også asymmetriske råseil, som er sydd slik at én side alltid skal være den forre, og den andre akterut. Denne typen seil seiler ofte bedre enn symmetriske råseil, men er mer arbeidskrevende å justere hvis vindretningen dreier til å komme inn fra den andre siden av båten.

Historie

I norsk sammenheng var råseilet det første seilet som ble brukt langs kysten. Dette utviklet seg en gang mellom 800- og 900-tallet, i første omgang på mindre fartøy. Noe senere ble disse seilene satt på langskipene, som da fikk to framdriftsmåter gjennom både vindkraft og roing, gjerne i kombinasjon. Det eksisterer enkelte beretninger om seil brukt i merovingertiden, men de tidligste arkeologiske funnene tilsier at seilet, som kjent råseilet, kom til i vikingtiden. Osebergskipet er blant de tidligste skip med masteføring for seil.

Sammen med klinkbyggertradisjonen var råseilet tilnærmet enerådende på norske fartøy fram til moderne tid. Dette kan for eksempel være fembøringer, åttringer, færinger eller åfjordbåter, i tillegg til langskipene. Materialet var stort sett laget av det som var tilgjengelig, som eksempelvis, ull, hamp, lin, bomull eller nesler. Større skip utenfor den norske båtbyggertradisjonen kunne ha andre seilvarianter.

Utenfor Norge har råseilet eksistert i mer eller mindre liknende variant i flere årtusener. Blant de tidlige sivilisasjonene finnes det eksempler fra Mesopotamia, for omtrent 7000 år siden, sammen med de andre tidlige sivilisasjonskrybbene. Senere kan råseilet igjen sees på skipene til antikkens grekere og romere, i tillegg til keltere, slavere og egypterne. I Stillehavet har også varianter av råseil vært brukt av øyværingene på stillehavsøyene, men disse har trekk som ligner mer på latinerrigger i stedet for det klassiske norske råseilet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg