Personlig pronomen er ord som kan stå i stedet for et substantiv eller navn. For eksempel kan man si han eller ham i stedet for Ola, eller vi i stedet for broren min og jeg. Personlige pronomen i norsk defineres ut ifra kjønn (genus) og tall (numerus).

Faktaboks

Uttale
persˈonlig pronˈomen

Norsk har i utgangspunktet tre kjønn, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, og to tall, entall og flertall. I tillegg er den ikke-binære entallsformen hen et pronomen som også kan brukes når kjønn er uklart eller tvetydig.

I motsetning til substantiv har personlige pronomener også kasusbøying. Dermed vil Eva kunne erstattes med hun i setning 1 og henne i setning 2:

  1. Eva har besøkt meg.
  2. Jeg har besøkt Eva.

Eva er subjekt i den første setningen og objekt i den andre. Omvendt ser man at meg i den første setningen er objekt, og jeg i den andre setningen er subjekt. Dermed har alle personlige pronomener to former. Flere av objektformene, spesielt ham, er fraværende i mange dialekter, og ham har siden 1938 vært likestilt med han i bokmål.

I de norske skriftspråkene er bøyningsformene for personlige pronomen slik:

Subjekt Objekt
Entall

1. person

2. person

3. person

jeg/eg

du

han, hun/ho, hen, den, det

meg

deg

ham, han/han, henne/ho, hen, den, det

Flertall

1. person

2. person

3. person

vi/vi, me

dere/de, dokker

de/dei

oss

dere/dykk, dokker

dem/dei

Subjektsformene i bokmål er jeg, du, han, hun, hen, det, vi, dere, de. Subjektsformene i nynorsk er eg, du, han, ho, hen, den, det, vi, me, de, dokker, dei.

Objektsformene i bokmål er meg, deg, han/ham, henne, hen, det, oss, dere, dem. Objektsformene i nynorsk er meg, deg, han, ho, hen, den, det, oss, dykk, dokker, dei.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg