lanse - militærvesen

Lanse, langt stakevåpen, brukt til støt vesentlig fra hesteryggen, særlig i riddertiden. Våpenet har et spydlignende hode, langt skaft og er som regel forsynt med en plate eller fortykkelse, til beskyttelse for hånden.

Faktaboks

uttale:

lˈanse

etymologi:

gjennom tysk Lanze, fra fransk lance, fra latin lancea, trolig fra keltisk

Lansen var ridderens farligste våpen. Foruten i kamp ble den brukt ved turneringer, som opprinnelig ofte hadde dødelig utfall. Ved en kirkelig forordning ble derfor lanser til turneringsbruk utstyrt med butt eller kroneformet hode. For å gjøre den lettere å holde fikk den ofte en motvekt i motsatt ende. For ytterligere å øke styrken i støtet ble en støtte montert på rustningens brystplate så sjokket kunne fordeles over hele brystplaten. Lansen var ofte forsynt med vimpel eller flagg. Våpenet har også vært brukt i senere tids kavaleri.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg