lanse (militærvesen)

Artikkelstart

Lanse, langt stakevåpen, brukt til støt vesentlig fra hesteryggen, særlig i riddertiden. Våpenet har et spydlignende hode, langt skaft og er som regel forsynt med en plate eller fortykkelse, til beskyttelse for hånden.

Faktaboks

Uttale
lˈanse
Etymologi
gjennom tysk Lanze, fra fransk lance, fra latin lancea, trolig fra keltisk

Lansen var ridderens farligste våpen. Foruten i kamp ble den brukt ved turneringer, som opprinnelig ofte hadde dødelig utfall. Ved en kirkelig forordning ble derfor lanser til turneringsbruk utstyrt med butt eller kroneformet hode. For å gjøre den lettere å holde fikk den ofte en motvekt i motsatt ende. For ytterligere å øke styrken i støtet ble en støtte montert på rustningens brystplate så sjokket kunne fordeles over hele brystplaten. Lansen var ofte forsynt med vimpel eller flagg. Våpenet har også vært brukt i senere tids kavaleri.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg