sverd

Forskjellige typer sverd: 1) Bronsealdersverd. 2) Bronsesverd fra eldre jernalder. 3) Iberisk falcata, 400–300-tallet fvt. 4) Bysantinsk sverd og balg. 5) Vikingsverd, 800–900-tallet. 6) Sverd fra 1100–1200-tallet. 7) Sverd fra 1300-tallet. 8) Sverd og balg fra 1376. 9) Landsknektsverd fra første halvdel av 1500-tallet. 10) Kårde fra annen halvdel av 1500-tallet. 11) Kavalerisverd fra midten av 1600-tallet. 12) Fransk kårde, 1760–1780. 13) Tung engelsk kavalerisabel, cirka 1790.

Sverd
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sverd er et håndvåpen fortrinnsvis bestemt for hugg, som består av klinge og feste.

Form

Vikingenes sverd var gode og ofte fint utført. Sverdet i midten er satt sammen av to deler funnet på forskjellige steder i landet. Klingen er fra Mølmen, Lesja, og hjaltet er fra Åsnes i Hedmark. Sverdet til høyre er fra Strand – Svenes ved Fagernes.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Klingen er gjerne bred, énegget eller tveegget; europeiske sverd er oftest rette. Grepet er rett med balanseknapp, håndbeskyttelsen meget enkel, for det meste et kort hjalte eller enkle parérstenger (korsfeste) og, meget sent, en enkel sidebøyle. Lengden varierer sterkt fra de korte romersverd til riddertidens meget lange tohånds sverd.

Utvikling

Sverdet ble i bronsealderen utviklet fra steinalderkniven, og går deretter ut av bruk på 1400–1500-tallet og avløses av kårde og sabel. Sverd er senere brukt som verdighetstegn; tradisjonen er blant annet bevart i kronregalienes rikssverd. Kortsverdet fikk en renessanse i empiretidens Europa.

Fremstilling

Fremstillingen av sverd ble tidlig viet stor omhu, ofte knyttet sammen med religiøs kultus. Kravene til gode og vakre sverd brakte tidlig fremstillingen opp på et meget høyt nivå både i kvalitet og kunstnerisk utforming. Damascering (se damascenerstål) for å oppnå samtidig hardhet og seighet er tidlig kjent og brukt både i Europa og Asia. Kvalitetskravene hadde stor betydning for utviklingen av jern og stål og dermed for den alminnelige kulturelle utviklingen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg