Ridder, adelstittel; opprinnelig betegnelse på den nest øverste samfunnsklassen i Romerriket under republikken og tidlig keisertid.

Under føydalismen i Europa i middelalderen var ridderne den øverste klasse av lavadelen. En væpner ble ridder når han ble tildelt ridderslaget, enten av kongen eller av en høy adelsmann eller eldre ridder.

I Norge ble tittelen innført fra 1277 og var fra 1308/1315 den høyeste tittel, etter at barontittelen ble avskaffet. I unionstidens Danmark-Norge ble tittelen også brukt om innehavere av Elefantordenen (såkalt blå ridder, etter fargen på ordensbåndet) og til 1808 om innehavere av Dannebrogordenen (hvit ridder). I vår tid brukes tittelen i Norge om innehavere av laveste grad av St. Olavs Orden og Den kongelige norske fortjenstorden.

I Sverige ble ridderklassen en egen klasse innenfor adelen, mellom friherrer og adelsmenn, senere utskilt som kommendörsätter. I Tyskland utviklet riddertittelen seg til en arvelig høyere klasse innenfor lavadelen. Slik benyttes også tittelen i Nederland og Belgia. I Frankrike og Italia er tittelen (fr. chevalier, it. cavaliere) til dels arvelig, men vanligvis en følge av tildeling av høyere grader av ordener, slik det fremdeles gjelder for den franske Æreslegionen. I Storbritannia er riddertittelen (knight) ikke arvelig, men et resultat av at monarken tildeler en mann ridderslaget eller en høyere grad av en orden. Han får da rett til å sette tittelen Sir foran navnet; tilsvarende tittel for kvinner er Dame.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.