Maskingevær (prinsipptegning)

Maskingevær

Av /Store norske leksikon ※.
MG-3 med tofot-stativ og ammunisjonsbelte.
MG-3 montert med tofot-stativ og ammunisjonsbelte.

Tre våpen fra andre verdenskrig og senere: Ovenfra: Det tidligere norske enhetsgeværet AG 3; Bren-maskingevær (Brengun); og maskingeværet MG 3.

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Maskingevær er helautomatiske håndskytevåpen eller fastmonterte våpen med vekt fra cirka 7 til rundt 20 kilo og kaliber fra 6,5 til 8 millimeter. Lette maskingevær mates gjerne med patroner fra et magasin, mens tyngre maskingevær gjerne mates med patronbelter. I Norge kaller vi tyngre, fastmonterte maskingevær «mitraljøse». Skuddtakten kan ligge på inntil 1200 skudd i minuttet. Maskingevær avfyres gjerne i kortere serier på 3–5 skudd. På enkelte modeller kan man også, ved hjelp av en omstiller, skyte enkeltskudd. Praktisk skuddavstand varierer med modell og montering og kan strekke seg til flere tusen meter.

Faktaboks

Uttale
maskˈingevær
Også kjent som

MG

Historie og mekanisme

Mekaniske maskingevær

De tidligste maskingeværene var mekaniske, som vil si at avfyringsmekanismen ble drevet av en ekstern kraftkilde, som regel en håndsveiv. Den mest kjente av disse modellene var gatlingvåpenet (kjent som Gatling Gun på engelsk), en repetermitraljøse oppfunnet av amerikaneren Richard Jordan Gatling (1818–1903) og lansert i 1862. Andre eksempler på repetermitraljøser er Gardener og Nordenfelt.

Rekyldrevne maskingevær

Det moderne maskingeværet kom med amerikaneren Hiram Stevens Maxim, som laget sin første prototype av et rekyldrevet maskingevær i 1883. I en rekyldrevet mekanisme er det rekylkraften i patronen som driver mekanismen fra ett skudd til det neste. Med Maxim ble håndsveiven overflødig og skuddtakten høyere enn i tidligere, mekaniske mitraljøser.

Gassdrevne maskingevær

Gassdrevne maskingevær kom på markedet med maskingeværet Hotchkiss i 1895, produsert av fabrikken Hotchkiss og oppkalt etter grunnleggeren Benjamin Berkeley Hotchkiss (1826–1885). Gassdrevne maskingevær bruker avgassen fra avfyrte patroner til å drive mekanismen frem til neste skudd.

Avkjøling

Ettersom skuddtakten økte med moderniseringen av mekanismen, var det behov for å avkjøle maskingeværene under skyting for å unngå overoppheting som kan sette våpenet ut av spill. Maxims maskingevær ble for eksempel avkjølt med vann, mens Hotchkiss gikk for luftavkjøling og monterte skiver på pipene – først i messing, senere i stål – noe som ga pipene en større overflate å fordele varmen på. I dag er det vanlig å bytte løpene underveis i ildgivingen for slik å holde temperaturen nede i det enkelte løpet.

Maskingevær i det norske forsvaret

Maskingeværet Madsen ble innført i Norge i 1914. Maskingeværet ble konstruert rundt 1885 av dansken Vilhelm H.O. Madsen (1844–1917). Etter andre verdenskrig har Forsvaret brukt en rekke tyske, britiske og amerikanske maskingevær og mitraljøser, for eksempel Brengun, MG-34 og Browning M1918. I 1969 ble disse avløst av det tyske maskingeværet MG3. I dag er MG3 avløst av FN MINIMI og FN MAG. «FN» er en forkortelse for den belgiske produsenten Fabrique Nationale Herstal.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Flatby, Tom og Myrvang, Folke (2008): Norske mitraljøser og maskingeværer: Hotchkiss, Madsen og Colt. Haslum: Tom Flatby og Folke Myrvang.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg