En legion var en romersk hæravdeling. En legion bestod av 4200 mann, infanteri og rytteri, utskrevet ved verneplikt basert på formue. Ved slutten av 100-tallet fvt. omdannet Marius borgerhæren til en vervet hær av yrkessoldater. En legion var på inntil 6000 mann, alle fotsoldater, og fikk ørnen som felttegn. I de første århundrer av keisertiden var en legion inndelt i 10 kohorter, under en legat. Den stående hæren var ca. 25 legioner, forsterket med hjelpetropper, auxilia, der blant annet rytteriet var plassert. Legionene ble forlagt til faste garnisonssteder i rikets grenseprovinser, og spilte en stor rolle i disse provinsers sosiale og kulturelle liv. Fra 200-tallet evt. opptok legionene i seg grenseboere, og fremmede folkeslag, særlig germanere, kom inn i hæren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.