En legion var en romersk hæravdeling. En legion bestod av 4200 mann, infanteri og rytteri, utskrevet ved verneplikt basert på formue. Ved slutten av 100-tallet fvt. omdannet Marius borgerhæren til en vervet hær av yrkessoldater. En legion var på inntil 6000 mann, alle fotsoldater, og fikk ørnen som felttegn. I de første århundrer av keisertiden var en legion inndelt i 10 kohorter, under en legat. Den stående hæren var ca. 25 legioner, forsterket med hjelpetropper, auxilia, der blant annet rytteriet var plassert. Legionene ble forlagt til faste garnisonssteder i rikets grenseprovinser, og spilte en stor rolle i disse provinsers sosiale og kulturelle liv. Fra 200-tallet evt. opptok legionene i seg grenseboere, og fremmede folkeslag, særlig germanere, kom inn i hæren.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.