Moderne helikopter; Leonardo (AgustaWestland) AW149.
.
Lisens: CC BY SA 2.0

Helikopter er et luftfartøy uten vinger, men med én eller to horisontalt roterende rotorer som skaffer løft.

Faktaboks

Uttale
helikˈopter
Etymologi
av heliks og gresk pteron, ‘vinge’

Virkemåte

Rotorene drives av én eller flere vanlige motorer eller gassturbiner.

Rotoren har to til åtte blader. Med én rotor må vridningsmomentet nøytraliseres av en halerotor som sitter vinkelrett på lengdeaksen (enkelte nyere helikoptre bruker en styrbar luftstrøm istedenfor en rotor i halen). Halerotoren benyttes også til styring. Med to horisontale rotorer behøves ikke halerotor hvis vridningsmomentene nøytraliserer hverandre.

Ved å endre innfallsvinkelen på hovedrotorbladene eller bladenes helning, kan løftekraften varieres i styrke og retning, og helikopteret dirigeres til å stige eller dale, stå stille i luften, eller bevege seg fremover, bakover eller til sidene.

Prinsipptegninger av et helikopter med en horisontal hovedrotor og vertikal halerotor. Tegningene viser hvordan et slikt helikopter beveger seg. Nederst til venstre vises styreplaten, den delen som forandrer hovedrotorens stilling og rotorbladenes vinkel.

Av /Store norske leksikon ※.

Bruksområde

Kamphelikopteret McDonnell Douglas AH-64 Apache, ofte kalt en flygende stridsvogn, blant annet kjent fra Golfkrigen 2. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

De gode manøvreringsegenskapene gjør helikopteret ypperlig egnet til rednings- og ambulansetjeneste, til frakt av mennesker og materiell til steder hvor det ikke finnes veier eller flyplasser (for eksempel anleggsområder i fjellterreng eller oljeplattformer til havs), til leting og observasjon, til kjemikaliesprøyting innen landbruket, og til hurtig befordring av passasjerer og last over korte avstander.

Helikopteret brukes også til militære operasjoner, blant annet til landsetting av tropper. Spesialiserte kamphelikoptre utstyrt med både missiler, raketter og maskinkanoner brukes blant annet for oppklaring og nærstøtte.

Historikk

Focke-Wulf FW 61, verdens første vellykkede helikopter, fotografert i Tyskland i desember 1938.

Av /NTB Scanpix ※.

Selv om utkast til helikopterlignende luftfartøyer ble gjort så tidlig som 1483 av Leonardo da Vinci, er helikopteret en nykommer innen luftfarten.

De franske brødrene Louis og Jacques Breguet fikk i 1907 et firerotors helikopter til å løfte seg 1,2 meter fra bakken støttet av staker. En annen franskmann, Paul Cornu, klarte samme år å holde seg 0,3 meter over bakken i 20 sekunder uten noen form for fortøyning eller støtte.

I Russland bygde Igor Sikorsky i 1909–10 sine to første og ikke særlig brukbare helikoptre.

Det første virkelig vellykte var tyskeren Henrich Fockes torotors Focke-Wulf Fw 61, som var i luften 26. juni 1936.

Rekorder

Hastighetsrekorden for helikoptre er 400,87 kilometer i timen, satt 11. august 1986 med et Westland Lynx helikopter (uoffisielt satte helikopteret X2 ny fartsrekord i 2010 med 468,5 kilometer i timen).

Høyderekorden på 12 442 meter har det franske Aérospatiale Lama. Denne ble satt 21. juni 1972.

Det største og sterkeste helikopteret er det russiske Mi-26, som 3. februar 1982 løftet 56 768,8 kilogram til en høyde av 2000 meter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg