Fredrik 2, med tilnavnet «den store», var konge av Preussen fra 1740 til 1786. Han var sønn av Fredrik Vilhelm 1.
Fredrik 2 var en av de europeiske fyrstene som forsøkte å gjennomføre et opplyst enevelde.
Fredrik 2, med tilnavnet «den store», var konge av Preussen fra 1740 til 1786. Han var sønn av Fredrik Vilhelm 1.
Fredrik 2 var en av de europeiske fyrstene som forsøkte å gjennomføre et opplyst enevelde.
Faren gav Fredrik en meget streng oppdragelse, noe som skapte et motsetningsforhold mellom dem. Etter farens ønske giftet Fredrik seg i 1733 med Elisabeth Christine av Braunschweig-Bevern (død 1797). Ekteskapet ble barnløst og lite lykkelig. Fra 1736 bodde han i fire år på slottet Rheinsberg, og omgav seg med kulturelt og filosofisk interesserte venner. Han leste fransk, som ble hans dagligspråk, skrev dikt og brevvekslet blant annet med Voltaire.
Fredrik forberedte seg til sin kongegjerning, og sluttet seg til teorien om det opplyste enevelde. Herskeren skulle være samfunnets første tjener, arbeide for å skape lykke og velstand blant borgerne, og praktisere humanitet og religiøs toleranse.
Da Fredrik hadde overtatt tronen i 1740, var hans første større foretak et militært angrep på Schlesien. Han tok området fra Østerrike i den første schlesiske krig i 1740–1742 og forsvarte i den andre schlesiske krig i 1744–1745. Disse krigene var en del av den østerrikske arvefølgekrig. Fredrik gikk inn for å utbygge hæren, som ble fordoblet i hans tid, og utgav Generalprinzipien des Krieges i 1748.
Etter 1750 økte motsetningene mellom Europas stater. Fredrik gikk i 1756 til krig (den prøyssiske sjuårskrigen) mot en koalisjon av Det tysk-romerske rike, Østerrike, Frankrike, Russland og Sverige. Preussen ble støttet av Storbritannia. Fredrik ledet hæren til en rekke seirer, men led også nederlaget ved Kunersdorf. Regentskiftet i Russland i 1762 reddet Preussen, og brakte det i koalisjon med Russland. Preussen ble anerkjent som stormakt. I 1772 la Fredrik Vest-Preussen under riket, ved Polens første deling, som han planla.
Kongen viet seg fra da av til innenrikspolitikken. Han bygde opp en helt sentralisert administrasjon og traff selv alle viktige avgjørelser. Merkantilismen ble videreført, med vernetoll og statsstøtte til industrivirksomhet. Erobringen av det industrialiserte Schlesien gav gode inntekter.
Fredrik frigav de livegne bøndene på krongodset, men ellers fortsatte livegenskapet. Stenderstaten ble ytterligere fasttømret og adelens privilegier styrket. Fredrik gjorde en stor innsats for å modernisere rettsvesenet. Lovene ble ens for hele riket, den dømmende makt bedre skilt fra den utøvende, og det ble gjennomført prosessreformer.
Kongen hjalp frem vitenskap og kunst, var selv fløytespiller og komponerte mer enn 100 sonater for fløyte og cembalo. Han leste filosofi, blant annet John Locke, og skrev memoarer og avhandlinger på sitt slott Sanssouci. I den senere delen av sitt liv var han ensom og bitter, og hadde svak helse. Han ble snart en legendarisk skikkelse, har ofte vært behandlet i tysk litteratur, og er også vidt forskjellig bedømt av historikerne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.