Elite, en minoritet i et samfunn som på ett eller flere områder opptrer som autoritet innad, overfor det øvrige samfunn, og som talsmann utad, overfor omverdenen. Noen samfunn domineres av én elite, og man taler da om en herskende elite. Slike eliter finner man særlig i tradisjonelle, lite differensierte samfunn.

Moderne samfunn, med stor spesialisering av aktiviteter, har gjerne mange eliter – en politisk, en militær, en økonomisk, en vitenskapelig, en kulturell, en religiøs osv. Men selv om et samfunn har mange eliter, kan én ofte ha større vekt og betydning enn de øvrige. I katolske land har ofte den kirkelige elite vært svært mektig, i sosialistiske land som Kina og Cuba har den politiske elite vært dominerende, i en del vestlige land har den økonomiske elite stor innflytelse, og i land med mye uro står gjerne den militære elite sterkt.

Graden av rivalisering og/eller samarbeid og inngifte mellom ulike eliter har stått sentralt i en del av forskningen på området, i likhet med elitedannelser på ulike nivåer, for eksempel i organisasjoner og lokalsamfunn.

Eliter rekrutteres på ulike måter. I tradisjonelle samfunn spiller ofte familietilknytning en avgjørende rolle. Her fødes man til eliteposisjoner. I moderne samfunn er det mer vanlig at ytelser og prestasjoner har avgjørende betydning for om en person skal oppnå å bli medlem av en elite eller ikke.

Mange sosiologer og andre samfunnsvitere har vært opptatt av eliter. Av «klassikere» kan nevnes Vilfredo Pareto, med sin teori om elitenes sirkulasjon, og C. Wright Mills, med sin studie The Power Elite (1956).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.