Abraham Maslow

Faktaboks

Abraham Maslow
Uttale
mˈæzlou
Født
1. april 1908, Brooklyn, New York, USA
Død
8. juni 1970, Menlo Park, California, USA
Maslow så på personlighetens utvikling som en balanse mellom materielle behov og behov for vekst, selvutfoldelse og kunnskapssøken.

Abraham Maslow var en amerikansk personlighetspsykolog som av mange regnes som grunnleggeren av den humanistiske retningen innenfor moderne psykologi. Navnet hans er særlig kjent gjennom en populær motivasjonsteori kalt Maslows behovspyramide.

Bakgrunn

Abraham Maslow ble født i Brooklyn i New York i en jødisk familie der han var eldst av syv søsken. I 1934 tok han doktorgraden i psykologi ved Cornell University i New York. Etter studiene ble han forskningsassistent hos Edward Thorndike ved Columbia University og fra 1951 var han leder av psykologiinstituttet ved Brandeis University i Massachusetts.

I New York ble han kjent med Alfred Adler som hadde emigrert fra Wien etter andre verdenskrig. Adler mente blant annet at mennesket hadde et overordnet behov for fellesskap, og bekjentskapet med Adler hadde trolig betydning for Maslows senere utvikling av teorien om behovspyramiden. Han hadde også kontakt med Kurt Goldstein, som hadde et forskningsprosjekt på rehabilitering av soldater med hjerneskader fra krigen. Etter å ha merket seg at pasientene hadde en sterk evne eller kraft til å mobilisere energi i rehabiliteringsprosessen utviklet han ideen om menneskets behov for selvaktualisering, noe som også synes å ha hatt betydning for utviklingen av samme teori.

I sin forskning er han særlig kjent for sine studier av skapende kunstnere og forskere. Maslow så på personlighetens utvikling som en balansegang mellom behovet for å trygge sin eksistens materielt og psykologisk på den ene siden, og på den annen siden behovet for vekst, selvutfoldelse og kunnskapssøken.

Behovspyramiden

Maslow presenterte i 1943 de første utkastene til en populær motivasjonsteori, Maslows behovspyramide, i boken A Theory of Human Motivation. Teorien ble videreutviklet i bøkene Motivation and Personality (1954) og The Farther Reaches of Human Nature (posthum 1971). I det første utkastet hadde pyramiden fire nivåer:

  • behov for vekst og selvrealisering (øverst)
  • sosiale behov (tilhørighet og anerkjennelse)
  • trygghetsbehov
  • kroppslige behov (nederst)

I de senere utgavene av behovspyramiden ble den utvidet til fem nivåer. Foruten de fire opprinnelige nivåene la han til selvaktelse som inneholder behov for å være et unikt menneske, kunne prestere, ta ansvar og ha innflytelse. De fem nivåene ble:

  • behov for vekst og selvrealisering
  • behov for selvaktelse
  • sosiale behov
  • trygghetsbehov
  • kroppslige behov

Nederst i pyramiden er de fundamentale og sterkeste kroppslige behovene som sult, tørst og sex. Det neste trinnet hadde organismens behov for sikkerhet og trygghet og stabilitet å gjøre. Det tredje nivået omhandler behovet for felleskap og vennskap, både til familie, venner og grupper. Det fjerne nivået dreier seg om behovet for anerkjennelse, respekt og selvtillit. Maslow mente at dette nivået først ble viktig når de tre første nivåene var blitt tilfredsstilt.

Øverst var behovet for vekst og selvrealisering. Mennesker som hadde lykkes i å realisere de fire foregående behov kunne vie sine krefter til å søke utfordringer, realisere sine potensialer for vekst og for å videreutvikle sine evner og anlegg. For å kunne tilfredsstille det øverste behovet, mente Maslow at individet ikke hadde vært utsatt for påvirkninger som hadde rammet tilfredstillelsen av noen av de lavere behovene. Han mente at det bare var et begrenset antall mennesker som hadde lykkes med dette; Blant disse var Albert Einstein, Albert Schweitzer og Sigmund Freud. I studier av disse personene mente han å ha funnet noen fellestrekk som gjorde at de hadde mulighet for selvaktualisering på høyt kunstnerisk eller vitenskapelig nivå.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg