En gjengivelse etter naken modell.

Aktfremstillinger forekommer allerede i primitiv kunst, for eksempel Venus fra Willendorf fra slutten av eldre steinalder. I den kykladiske kunst på de greske øyer (ca. 2000 fvt.) finner vi sterkt abstraherte kvinnestatuetter.

I tidlig gresk kunst avbildes omtrent utelukkende unge menn, på 500–400-tallet fvt. ble først og fremst den nakne, sportslig trente mannskropp gjengitt. Fra slutten av dette tidsrom ble også kvinner gjengitt nakne, skildringene ble nå vesentlig estetisk-erotisk betont. I middelalderen ble det nakne forbeholdt bestemte motiver som Adam og Eva og Dommedag. Gjengivelsen var rent konvensjonell, uten grunnlag i direkte naturstudium. Først med renessansen kom et grundigere studium av det nakne, ofte på rent vitenskapelig grunnlag som hos Leonardo da Vinci, mer sensuelt preget hos venetianerne, Correggio og andre. I og med opprettelsen av kunstakademier utover på 1600-tallet ble aktstudiet et grunnleggende ledd i kunstnernes utdannelse, og har fortsatt å være det. Særlig fransk kunst kan oppvise en rekke glimrende kunstnere på dette område: Boucher, Ingres, Renoir og Rodin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.