Egon Schiele. Tre badende kvinner. Maleri, 1911. Galleria d'arte moderna, Torino.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Egon Schiele, østerriksk tegner og maler. Sammen med Oskar Kokoschka regnes han som den mest sentrale aktøren innen den østerrikske ekspresjonismen. Hans formelle malerutdannelse ble gjort ved Akademie der Bildende Künste i Wien 1906-1909, men Schiele opponerte tidlig mot den konservative kunstlæren. I stedet interesserte han seg for modernistiske uttrykksmåter som jugendstil og Gustav Klimts dekorative symbolisme. Etter at utdannelsen var unnagjort vendte Schiele seg bort fra sine tidligere foregangsmodeller og videreutviklet dette til en personlig og særegen ekspresjonistisk stil.

Hans karakteristiske stil ble særlig oppnådd ved hjelp av en svært ekspressiv linjebruk. Schiele var en utmerket tegner, og brorparten av maleriene var også preget av det grafiske: han hadde en tynn, men presis og tydelig strekføring som ga utslag i rette, skarpe linjer. Formene og figurene var gjerne kantete, langstrakte og fordreide. Således videreførte Schiele jugendstilens bølgende og organiske linjer til en langt mer intens og urolig uttrykkskunst. Dominansen av angulære og vertikale former tydet også på innflytelse fra gotikkens formspråk.

I årene 1910-15 var Schieles verker preget av en mørk og noe dyster fargepalett: forskjellige brunfarger er spesielt fremtredende, men også sort og grønt. I enkelte av hans bilder kontrasteres dette imidlertid med innslag av lysere og sterkere farger, og det vibrerende samspillet mellom ulike fargenyanser er også med på å intensivere uttrykkskraften. Etter 1915 brukte Schiele i sterkere grad rundere former og en generelt lysere fargepalett.

Til tross for at landskapsskildringer var en betydelig del av Schieles motivkrets, vakte han fremfor alt oppsikt med sine sterke og dristige menneskeskildringer – deriblant flere selvportretter. Karakteristisk for Schieles figurer er deres merkelige, overdrevne gester og mimikk: ofte i forvridde positurer hvor det ikke alltid er sammenheng mellom ansiktsuttrykk og kroppslig bevegelse. Intens lidelse og uvøren ekstase skildres på denne måten gjerne i ett og samme bilde. Typisk for ekspresjonismen gikk han imot troen på det rasjonelle mennesket, og fremstilte mennesket som styrt av instinkter, følelser og den indre psyke. Schiele fremstilte den menneskelige naturen som nærmest tvangsmessig utlevert til seksualiteten, og mange av hans bilder viser nakne, masturberende kvinner og menn. Dette førte til sterke reaksjoner og anklager om ”pornografi” i samtiden.

Egon Schieles karriere fikk en brå slutt da han kun 28 år gammel døde av spanskesyken høsten 1918.

  • Kallir, Jane: Egon Schiele, the complete works : including a biography and a catalogue raisonné, expanded ed., 1998, isbn 0-500-09279-6, Finn boken
  • Kallir, Jane: Egon Schiele : life and work, 2003
  • Whitford, Frank: Egon Schiele, 1981, isbn 0-500-18183-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.