nysaklighet

Journalisten Sylvia von Harden av Otto Dix. Maleri fra 1926. Musée National d’Art Moderne, Paris.

Journalisten Sylvia von Harden © /KF-arkiv ※/BONO 2005. Vernet verk

Nysaklighet var en retning innen 1920-årenes kunst, med sentrum i Tyskland, der med navnet Neue Sachlichkeit.

Faktaboks

Uttale
nˈåiə zˈaxlikjkait
Etymologi
tysk ‘ny saklighet’
Også kjent som

Neue Sachlichkeit

Retningen var en reaksjon mot ekspresjonismen og ville føre malerkunsten tilbake til virkeligheten gjennom en skarp iakttagelse av objektet, tydelig tegnemåte og en særdeles fast komposisjon. I kraft av dette programmet var den også en reaksjon mot impresjonismen.

Retningens mest kjente malere var George Grosz, Otto Dix og Max Beckmann. Nysaklighet kan sees som en mindre fruktbar parallell til den franske surrealisme. Omkring 1930 var retningens rolle utspilt, men den hadde rukket blant annet å tilføre norsk maleri verdifulle elementer. Blant de norske malere som i 1920-årene var opptatt av retningen, kan nevnes Leon Aurdal, Otto Sverdrup, Henrik Finne, Rolf Rude og Ridley Borchgrevink.

I videre sammenheng er retningen en del av en nøktern, til tider klassisk inspirert søken mot saklighet, som vi møter i samtidige strømninger i litteratur og musikk, og særlig i arkitektur og brukskunst, hvor ny saklighet peker direkte mot funksjonalismen. Parallellretninger i andre land var pittura metafisica i Italia, verismen i Frankrike og Sir Stanley Spencers klassisisme i England.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg