Ragnar Kraugerud

Kraugerud var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1930, og studerte ved Statens kunstakademi under Halfdan Strøm og Axel Revold 1930-1932.

I 1934 var han på studiereiser i Spania og Portugal, og i 1937 og 1947 reiste han til Paris. Men han hentet tidlig inspirasjon fra den tyske ekspresjonismen. Kraugerud utviklet sitt karakteristiske formspråk med grovt tilhugne figurer. Hans skogsmotiver og figurskildringer er uttrykkssterke og domineres av en frodig, og ofte mørk fargeskala.

Maleriene opererer i spennet mellom det tyske og det franske maleriet på tidlig 1900-tall, med Paul Klee og Georges Rouaults uttrykk som referanser. En gjenklang av Paul Klee kan ses i maleriet Fortau (1937) hvor menneskefigurene er fremstilt i et naivistisk og flatepreget formspråk, men allerede tidlig i kunstnerskapet kommer Kraugeruds røffe uttrykk frem.

Gode eksempler på Kraugeruds karakteristiske ekspressivitet og uvørne malemåte kan ses i verk som Folk og hester (1951) og Skog (1965). Kraugerud har en personlig stil med forkjærlighet for en grov, murpuss-lignende overflate og tunge, kraftig markerte figurer. Skogbildenes fargeskala er dyster og litt skitten og preges av brune, gyldne og grønne toner. Skogen som motiv går igjen i hele hans kunstnerskap. Han gjenopptok med fornyet kraft i 1970- og 1980-årene, formidler skogens ugjennomtrengelige karakter som minner oss om gammel urskog og forråtnelsens ugjenkallelige prosess.

Ragnar Kraugeruds malerier inngår blant annet i Samling Halvdan Hafsten i Stavanger kunstmuseum og i Nationalmuseet i Stockholm som eier verket Byen (1946).

• Ragnar Kraugerud i Norsk kunstnerleksikon
• Ragnar Kraugerud i Norsk biografisk leksikon
• Norsk kunsthistorie
• ekspresjonisme
• maleri

• Nasjonalmuseet: Ragnar Kraugerud