sentralperspektiv

Maria bebudelse, tempera og bladgull på treplate, 19,1x31,4 cm., malt av Sandro Botticelli cirka 1485-1492. Rommet som Maria og engelen Gabriel befinner seg i, er delt i to deler av en rekke pilarer, og disse og andre detaljer er formet etter den klassiske arkitekturens formspråk. Maleriets todimensjonale flate er konstruert med sentralperspektiv (også kalt ettpunktsperspektiv), og denne konstruksjonen skaper en illusjon av tredimensjonal dybde og romlighet. Når man følger linjene (ortogonalene) som er lagt inn i arkitekturen (pilarenes sokler og felles gesims), ser man at disse peker (konvergerer) mot et felles punkt, forsvinningspunktet, som er lagt på horisontlinjen, som i dette maleriet er sammenfallende med vinduskarmen på vinduene i rommets bakvegg.
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.

Utkast til teaterdekorasjon, tegning på papir, cirka 1700-1750, muligens utført av Marco Ricci for Queens Theatre, Haymarket, London. Søylererekkene til høyre og venstre danner et system av konvergerende linjer som etablerer et sentralperspektiv.

The British Museum, London.
Allé i Middelharnis, olje på lerret, 103,5x141 cm., malt av Meindert Hobbema i 1689. Dette maleriet har lav horisontlinje (synsranden, møtet mellom himmel og jord). Alleen løper raskt inn mot byen i bakgrunnen, som her danner forsvinningspunktethorisontlinjen. Som konsekvens av illusjonen av dybde innover mot horisonten blir trær, bygninger og mennesker forminsket, kalt forkortning (blir mindre jo lengre fra forgrunnen alt befinner seg; legg merke til menneskene på veien). Malere som Hobbema baserte seg mer på observasjon og erfaring enn på teori når det gjaldt perspektiviske konstruksjoner. Fargene blir lysere mot horisonten, noe som er et empirisk fenomen som alle kan oppleve, kalt luftperspektiv. Trærne danner silhuetter mot bakgrunnen og danner kontraster, og disse kontrastene utgjør former som til dels dekker hverandre (kalt overlappingsperspektiv).
The National Gallery, London, Public Domain.
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Barnedåp i Tanum kirke, olje på lerret, 110,8x143 cm., malt av Harriet Backer i 1892. Maleren har bygget inn komposisjonens grunnleggende linjer som løper (kongruerer) mot samme punkt i området der kvinnen bærer barnet rett utenfor kirkedøren. Backer har gjort komposisjonen asymmetrisk, og har lagt forsvinningspunktet et stykke til venstre for horisontlinjens midtpunkt. Christian Krohg og Edvard Munch benyttet ofte samme type asymmetriske sentralperspektiv med forsvinningspunkt plassert ut mot motivets ytterkant, til venstre eller høyre for horisontlinjens midtpunkt.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 4.0

Artikkelstart

Sentralperspektiv er en geometrisk teknikk som blir brukt til å konstruere illusjon av tredimensjonal dybde på en todimensjonal flate.

Denne teknikken er aktuell i kunstformer som maleri, tegning og grafikk, samt relieff.

Sentralperspektiv er dessuten en komposisjonell teknikk i fotokunst, arkitektur og perspektivscene.

Alternative betegnelser

Det finnes flere alternativer til betegnelsen sentralperspektiv, eksempelvis linjeperspektiv, linearperspektiv og renessanseperspektiv.

Men alle betegnelser dreier seg om at virkning av romlig dybde i et bilde som er konstruert med sentralperspektiv, skyldes en kombinasjon av faktiske og tenkte linjer som møtes i et felles punkt.

Et sentralperspektiv er derfor et perspektiv med ett forsvinningspunkt.

Nøkkelbegreper

Billedplan

I figurative bilder gir sentralperspektiv betrakteren inntrykk av å se gjennom et vindu, kalt vindusprinsippet.

Man tenker seg at «glassflaten i vinduet», det vil si billedplanet, utgjør et vertikalplan som er identisk med bildets fysiske og todimensjonale flate. De figurer og gjenstander som motivet omfatter, blir avbildet (overført) på bildeplanet.

Horisontlinje

I et figurativt bilde oppstår det en vannrett linje, kalt horisontlinje. Horisontlinjen representerer synsranden eller grenselinjen mellom himmel og jord.

Horisontlinjen er særlig tydelig i fremstillingen av et landskap (landskapsmaleri).

I bilder som mangler utsyn mot en fjern bakgrunn, som i gjengivelsen av et interiør, blir det lagt inn en vannrett linje, for eksempel i form av et møbel, en vinduskarm eller lignende. En slik hjelpelinje representerer horisontlinjen.

Forsvinningspunkt

I et bilde med sentralperspektiv nærmer (konvergerer) alle fluktlinjer (ortogonaler) seg hverandre og samles i et felles punkt, kalt forsvinningspunkt.

Forsvinningspunktet ligger på horisontlinjen.

Forsvinningspunktet kan være midtstilt på horisontlinjen, men kan også være plassert asymmetrisk til en av sidene.

Forkortning

Illusjon av avstand mellom betrakter og de deler av motivet som ligger langt borte, blir oppnådd ved forkortning (forminskning).

Det innebærer at figurer og gjenstander blir fremstilt mindre og mindre jo nærmere de befinner seg horisontlinjen.

Historikk

Sentralperspektiv ble etablert som teknikk i renessansen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aspeggen, Jon (1998). Perspektivtegning – i billedkunst og arkitektur. Oslo: Abstrakt forlag
  • Descargues, Pierre (1982). Perspective. History, Evolution, Techniques. New York: Van Nostrand Reinhold
  • Gill, Robert W. (1974). Basic Perspective. London: Thames & Hudson
  • Kemp, Martin (2011). The Science of Art. Optical Themes in Western Art from Brunelleschi to Seurat. New Haven: Yale University Press
  • Montague, John (2013). Basic Perspective Drawing. A Visual Approach. Hoboken, New Jersey: John Wiley & Sons Inc.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg