Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Mandal, kommune i Vest-Agder fylke, lengst sør i fylket, omfatter kysten og fjordstrøkene med øyene utenfor fra Kvåfjorden i vest til Fugløy i øst samt nedre del av Mandalen med de omliggende skog- og heiområdene.

Mandal ble opprettet som bykommune ved innføringen av det lokale selvstyret 1837. Den fikk en byutvidelse 1921 ved overføring av et område med 221 innbyggere fra Halse og Harkmark. Sine nåværende grenser fikk den 1964 ved sammenslåing med Halse og Harkmark og Holum kommuner, sistnevnte med unntak av Stubstadområdet med ni innbyggere ved sammenslåingen, som ble lagt til Søgne kommune.

Mandal grenser til Lindesnes i vest og nordvest, Marnardal i nord og Søgne i øst. Mandal, Marnardal, Lindesnes har vedtatt sammenslåing i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Mandal ligger omkring Mandalselvas nedre løp, med heiene på begge sider av dalen. Berggrunnen består vesentlig av gneis og granitt, som når opp til 315 moh. nær grensen til Lindesnes i nordvest (Svolheia). Berggrunnen tilhører Det store sørnorske grunnfjellsområde.

Den om lag 25 km lange kyststrekningen er innskåret av småfjorder og viker. Kysten skjermes av skjærgård med enkelte større øyer som Hille og Skjernøy; sistnevnte har fastlandsforbindelse og har Norges sørligste faste bosetting.

Det er opprettet 10 naturreservater for bevaring sjøfugl i kommunen og ett for bevaring av en barlindforekomst i eikeskog.

Sørvest for Skjernøy ligger Ryvingen fyr. Norges sørligste punkt (hovedlandet) ligger på skjæret Pysen, sørøst for Skjernøy på 57° 57ʹ 31ʹʹ n.br.

Folkemengden i Mandal (etter de nåværende grensene) nådde sitt høyeste nivå omkring 1900 med rundt 8640 innbyggere. Senere gikk det tilbake til rundt 7500 i 1930. Utover på 1930-tallet viste det igjen vekst, om en beskjeden til å begynne med. Siden har folkemengden vist klar vekst, i tiårsperioden 2005-15 med gjennomsnittlig 1,0 prosent årlig mot 1,2 prosent i fylket som helhet. Folketallet i kommunen på 15 437 innbyggere i 2015 er etter dette godt og vel dobbelt så høyt som den var 85 år tidligere.

Tettstedet Mandal (10 644 innbyggere 2014) ligger på begge sider av munningen av Mandalselva, med den eldste delen av byen i vest og nord. Ekspansjonen i industrien førte i 1950- og 1960-årene til stor boligreising, områdene Vestnes, Grøngjelet, Ulvegjelet og Oksevollen i vest ble bebygd, og i 1970-årene ble store arealer på Skjebstad og Skinsnes–Ime øst for elva bygd ut. I 1980-årene ble Frøysland og Østre Skogsfjord bygd ut.

Kommunens to øvrige tettseder, Krossen i Holum og Sånum like vest for bysenteret, har henholdsvis 637 og 525 innbyggere (2014). Tettstedsandelen i kommunen var 2014 77 prosent mot 82 prosent i fylket som helhet. Skjernøy har Norges sørligste bosetning.

Tradisjonelt har Mandal vært en industrikommune, men i 2014 er varehandel/hotell- og restaurantdrift - etter offentlig administrasjon og tjenesteyting - viktigste næring i Mandal målt etter sysselsatte med arbeidssted i kommunen. I 2014 hadde denne næringen 16 prosent av kommunens arbeidsplasser sammenliknet med 14 prosent i industri, 27 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning

Mandals industri er konsentrert på begge sider av elvens utløp, samt ved Skogsfjorden på Vestnes, noe lenger vest. Verkstedindustrien dominerer med 55 prosent av industriens sysselsatte (2013). På Gismerøya utenfor Kleven havn er det opparbeidet et betydelig industri- og havneområde der blant annet Umoe Mandal (tidligere Kværner) er etablert, og på Vestnes har Båtservice Offshore/Verft i årtier vært en viktig arbeidsplass. Det er fortsatt adskillig tekstilindustri i Mandal. Den omfattet 2013 15 prosent av industriarbeidsplassene i kommunen, blant annet Mandals AS, tidligere Mandal Reberbane, som har produsert tauverk i godt over 200 år, og teppeproduksjon, blant annet Mandal Veveri AS. For øvrig har næringsmiddelindustrien 8 prosent av industriens sysselsetting i kommunen.

Næringen finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting har også 14 prosent av Mandals arbeidsplasser (2014). I denne bransjen merkes blant annet AF Offshore Mandal AS og Reef Subsea D&E Norway AS.

Primærnæringene omfatter to prosent av kommunens arbeidsplasser. I jordbruket er brukene relativt små, og de er i stor grad basert på husdyrhold. Det drives en del fiske i kommunen; halvparten av fiskernes fangst etter verdi er skalldyr (2013). Mandal er også av betydning som ilandføringshavn for fisk.

I Mandal utkommer avisen Lindesnes, som dekker kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal, Marnardal og Åseral.

E 39 går øst-vest gjennom kommunen, Fv. 455 går fra bysenteret nordover til Marnardal stasjon på Sørlandsbanen og følger Mandalen videre til Åseral. Busstasjon med stor gods- og persontrafikk. Fylkesveier går langs kysten østover til Tregde og videre til Eigebrekk i Harkmark samt via bro til Skjernøy. Mandals havn ligger i Kleven, en gammel seilskutehavn to km øst for elva og på Gismerøya like utenfor.

Mandal har sykehus med en liten psykiatrisk poliklinikk og videregående skole med flere studieretninger.

Mandal hører til Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Lindesnesregionen sammen med AudnedalLindesnesMarnardal og Åseral.

Mandal kommune tilsvarer de to soknene Holum og Mandal i Mandal prosti (Agder og Telemark bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Mandal til Mandal fogderi i Lister og Mandals amt.

For statistiske formål er Mandal kommune (per 2016) inndelt i åtte delområder med til sammen 41 grunnkretser:

  • Bykjernen: Sentrum, Støkkan, Sanden, Vestnes øst, Øvrebyen, Vestnes, Furulunden, Malmø, Idrettsparken, Ytre Sanden
  • Skjebstad: Skjebstad
  • Sånum-Lundevik: Sånum, Lande, Hogganvik, Hilløy
  • Skogsfjord-Hesland: Vestre Skogsfjord, Hålandsheia, Frøysland, Halshaug, Ulvegjelet-Mones, Buøy
  • Holum: Sodeland, Møgland, Krossen, Fuskeland, Holmesland, Stoveland, Møll, Ormestad
  • Harkmark: Røyseland-Vatne, Storaker, Valand, Harkmarkfjord, Stusvik, Ime-Berge
  • Skinsnes-Ime: Skinsnes-Ime, Skinsnes, Kleven
  • Tregde-Skjernøy: Tregde, Skjernøy, Jåbekk-Tofte

I likhet med resten av Agder var Mandal lite utviklet i middelalderen. Mandal svarer til "Vester Risør", et handelssted som på 1300-tallet vokste fram ved utløpet av Skogsfjorden, noe vest for dagens bysenter. Borgerne i Landskrona hadde monopol på handelen her i dansketiden, i konkurranse med borgerne i Tønsberg. Mandal nevnes som livlig handelssted fra 1500-tallet, og kan med stor rett anses som Sørlandets eldste kjøpstad.

Laksefiske og trelasthandel la grunnlaget for byvekst og rikdom i Mandal fra 1700-tallet. Byen fikk full handelsrett i 1779, og Sørlandets eldste industribedrift, Mandals Reberbane, ble grunnlagt 1774. Flere av de store trehusene i bybildet skriver seg fra denne tiden, blant annet Skrivergården (1766, fredet 1924, nå rådhus), Andorsengården (1805, fredet 1923, nå bibliotek og kunst- og kulturhistorisk museum), samt Wattnegården (ca. 1784) og Tingstuen (1784), som også ble fredet i 1920-årene (nå kunstutstillinger). Mot slutten av 1800-tallet var Mandal preget av en materiell overskuddskultur med et sjeldent rikt kunstnerliv: Amaldus Nilsen, Olaf Isaksen, Adolph Tidemand og brødrene Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland er bare noen av navnene som kan knyttes til byen i denne tiden.

Mandal kirke, som ble bygd etter bybrannen 1810 og innviet 1821, er en av landets største trekirker med sine 1300 sitteplasser. Kommunen har betydelig turisttrafikk til Sjøsanden camping- og badeplass like  vest for munningen av Mandalselva, og til skjærgården utenfor bysenteret.

Kommunevåpenet (godkjent 1921) har tre sølv laks, mot en blå bakgrunn; illustrerer laksefiskeriet i Mandalselva.

Navnet er etter Mandalselva, første ledd elvenavnet Mǫrn, som trolig er den samme roten som i norrønt marr, 'hav, sjø'.

  • Det tidligere Mandal prestegjeld, 1969, Finn boken
  • Eliassen, Finn-Einar: Mandal bys historie: Den førindustrielle byen ca. 1500–1850, 1995, 2 b., isbn 82-990256-1-3, Finn boken
  • Haugland, Arne & Ivar Valvik: Våre femti år: Mandal 1921–1971, 1971
  • Weyergang-Nielsen, A. & Olav Olsen: Mandals sjøfartshistorie 1790–1990, 1990, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.