Kristiansand

Plassering

© KF-bok - begrenset

Kristiansand, kommune i Vest-Agder fylke, ligger sørøst i fylket omkring Topdalsfjorden, og grenser til Aust-Agder (Lillesand og Birkenes kommuner) i øst, til Vennesla i nord og til Songdalen og Søgne i vest. Nåværende grenser er fra 1965, da de tidligere kommunene Oddernes, Randesund og Tveit ble innlemmet i Kristiansand.

Natur

Hele kommunen består av drøyt 1 milliard år gammelt,  sveko-norvegisk grunnfjell med granitter, gneis og marmorforekomster. Rester av vesuvian-forekomst med tidligere gruvedrift. Terrenget i kommunen er kupert med skogkledde heier og koller, og innslag av sletter med frodig mark i øst. Stort sett barskog, men lommer av artsrik løvskog med eik og kristtorn spredt i kommunen. Kysten er innskåret med mange øyer og holmer. Høyeste punkt i kommunen er Vehusknausen (285 m.o.h.) nær grensen mot Songdalen. Flere topper mot Songdalen i vest når over 270 meter, hvor den lett synlige Hesteheia (300 m.o.h.) like over kommunegrensen har kringkastingssender for regionen. De høyeste toppene øst for Otra er Slettehei (277 m.o.h.), nær grensen til Vennesla, og Skråstadvarden (267 m.o.h.)

Bosetning

Bysenteret ligger ved utløpet av Otra (nedre del kalles også Torridalselva). Allerede på 1400-tallet har det vært et handelssted på østsida av elveutløpet, og Flekkerøy i fjordgapet i sørvest er også et eldre handelssted enn byen. Byen ble anlagt i 1641 på en flat sandmo vest for Torridalselvas utløp, og stukket ut etter datidens ideelle byplan med sju gater parallelle med elven, og ti gater vinkelrett på disse. Denne eldste bydelen kalles Kvadraturen, og gatelinjene er de samme i dag. Christian 4 kjøpte eiendom av eksisterende storgårder og la store bymarker til byen. Baneheia og Ravneheia med naturparken Ravnedalen hører blant disse.

Kristiansand har vokst jevnt og sterkt de siste 100 år, og veksten var særlig sterk i 1970-årene. I tiårsperioden 1994–2004 hadde kommunen en befolkningstilvekst på 10,9 %, fylket for øvrig 7,8 %. Over 84 % av kommunens innbyggere bor i administrasjonssenteret Kristiansand (65 636 innb. i selve tettstedet 2007).

Tettbebyggelsen som har vokst utover fra bykjernen består vesentlig av boligområder; øst for sentrum med Lund, Kongsgård og Gimlekollen; vest og nordvest med Tinnheia og Hellemyr; i sørvest bydelene Slettheia, Vågsbygd og Flekkerøy. Etter åpningen av Varoddbrua over Topdalsfjorden (1956) er det bygd ut store boligområder på østsiden av fjorden med Søm, Torsvik og Hånes. Det er bebyggelse langs jernbanen nord for bysenteret, med tettbebyggelsen Mosby som er en del av tettstedet Vennesla, og tettstedet Strai. Av større tettsteder i kommunen ellers kan nevnes Justvik, også skrevet Gjusvik, ved Topdalsfjorden.

Næringsliv

Kristiansand er det viktigste arbeidsmarkedet og forretningssentrum for Vest-Agder og deler av Aust-Agder. Skipsverft og rederier blomstret på 1800-tallet. Byen fikk en sterk posisjon i seilskipstiden sent på 1800-tallet (Stray, Mosvold), men taklet ikke overgangen til damp og motor like godt. Industrien utviklet seg på 1900-tallet, parallelt med utbygging av vannkraft og bedre kommunikasjoner. Verksted-, næringsmiddel- og primær jern- og metallindustri var fram til 1980-tallet de største næringene. I 1980-årene inntraff en krise i byens næringsliv, basert på nedgang i skipsbygging og prosessindustrien. Først på 2000-tallet har byen virkelig overvunnet denne nedgangsperioden, med utvikling av et sterkt cluster innenfor boreteknologi og leverandørindustri til petroleumssektoren. Offshorerederiet Rasmussen-gruppen dreide virksomheten gradvis fra shipping til eiendomsinvestering.

Mange av bedriftene ligger langs vestsiden av fjorden. Kristiansands Mekaniske Verksted A/S, grunnlagt 1855, var et av landets eldste skipsverft, avviklet i slutten av 1980-årene. Den mekaniske industritradisjonen er videreført i bedrifter innen rigg-, kran- og offshoreutstyr. De viktigste bedriftene i denne bransjen er National Oilwell Varco (inkl. Hydralift), Maritime Protection, McGregor og Maritime Hydraulics. Boreteknologi-clusteret har meget høy eksportverdi, og har på 2000-tallet utviklet et visst samarbeid med Universitetet i Agder om FoU-samarbeid. Nye industriområder ved Timenes i Randesund.

Xtrata (Falconbridge) Nikkelverk A/S ble lagt til Kristiansand pga. råstoff fra nikkelgruver på Evje. Nå importeres råstoffet fra Canada, og verket er blant de større i verden innen produksjon av nikkel og kobolt. Elkem (tidl. Fiskaa Verk) har historisk hatt produksjon av silisiummetall og elektrodemasse etter andre verdenskrig, og er senere omstilt til produksjon av silisium til solcelleindustrien. Kristiansand Jernstøperi A/S lå ved Sørlandsbanen nord for sentrum, og ble på 1990-tallet overtatt av danske Vestas Wind Systems som har produksjon av rotorblader for vindmøller her. På Mosby lengre nord produserer Høie Fabrikker fortsatt sengetøy m.m.

Tobakksindustrien har lange tradisjoner i byen, men er sterkt redusert de siste årene. Hennig-Olsen Is har sitt utspring og produksjonsanlegg i byen, mens Christianssands Bryggeri produserer øl og mineralvann. For øvrig en allsidig industri- og næringsaktivitet.

Kraftselskapet Agder Energi er videresolgt til Statkraft, og pengene brukt til satsing på forskning og utdanning (Sørlandets Kompetansefond) og kultur (Cultivafondet). Agder Energis bredbåndsselskap LOS la tidlig fiberforbindelser til mange hjem, og dette selskapet ble i 2012 solgt til Telenor som har omlag 300 ansatte i Kristiansand.

Det har også vokst fram et betydelig innslag av bedrifter innen telefonsalg, kundeservice, og noe programvareproduksjon.

Avisen Fædrelandsvennen utgis daglig.

Samferdsel

Kristiansand er sentrum for kommunikasjonsnettet i landsdelen med innenlands og utenlands ruteforbindelser. Setesdalsbanen mellom Kristiansand og Byglandsfjord var i drift 1896–1962. Kristiansand fikk jernbaneforbindelse med Oslo 1938, med Stavanger 1944. Kristiansand Havn er en av Norges største havner, og den har anløp av kystruter, skip i nordsjøfart og bilferge til Hirtshals, Göteborg og Newcastle. Nordøst for byen ligger Kristiansand lufthavn, Kjevik, med innenlands rutetrafikk og ruter til kontinentet via København, foruten chartertrafikk. E 18/E 39 går gjennom byen, og videre stråler det ut et omfattende veinett til omlandet, viktigst er Rv. 9 gjennom Setesdal til Evje–Haukeligrend. Varoddbrua fra 1956 med et fritt spenn på 337 m over Topdalsfjorden har betydd mye for kommunikasjonene. Broen ble 1994 supplert med ny bro like ved siden. Undersjøisk veitunnel under Vestergabet til Flekkerøy åpnet 1990.

Offentlige institusjoner m.m.

Kristiansand er sete for fylkesadministrasjonen, biskopen i Agder og Telemark, Agder politidistrikt, Kristiansand tingrett, NRKs distriktskontor, statsarkiv m.m. I Kristiansand ligger Universitetet i Agder. Byen har videre maritim skole, en rekke videregående skoler med ulike studieretninger. På Kjevik ligger Luftforsvarets befalsskole. Byen har teater fra 1976. I Kristiansand ligger Sørlandets sykehus, Kristiansand med psykiatrisk avdeling, spesialsykehus for rehabilitering, samt flere andre helseinstitusjoner. Ved Oddernes kirke ligger en stor idrettshall, Gimlehallen, ved E 18 ligger Sørlandshallen med internasjonale mål for fotball. Badmintonhall fra 1987, dessuten er det golfbane i Randesund. Svømmehall på Tangen sørøst for Kvadraturen. Ved Bertesbukta på Lundsiden ligger Kristiansand stadion, Starthallen, campingplass og ungdomsherberge. Videre er det campingplass på Hamresanden ved Topdalsfjorden. Vest-Agder fylkesmuseum ligger øst for sentrum ved Kongsgård.

Kristiansand svarer til sognene og prestegjeldene Domkirken, Lund, Vågsbygd og Tveit. Dessuten sognene Randesund og Hånes i Randesund prestegjeld, Voie og Flekkerøy i Voie prestegjeld, Grim og Hellemyr i Grim prestegjeld og Oddernes og Torridal i Oddernes prestegjeld, Kristiansand domprosti i Agder og Telemark bispedømme. Kommunen tilhører Agder politidistrikt og Kristiansand tingrett.

Historikk og kultur

Etter at store deler av byens trehusbebyggelse brant i den siste store bybrannen i 1892, ble bydelen gjenreist i mur. Senere er en rekke kvartaler som unngikk brannen, blitt sanert, men byen har også fått en rekke bevarte kvartaler. Til den eldste delen av bebyggelsen hører Wildgården fra ca. 1800 (fredet 1923) og Ekserserhuset fra 1808 (fredet 1984). Kvadraturen er fortsatt forretningssentrum. Christiansholm festning, anlagt av Frederik 3, er i sine hovedtrekk bevart; den gamle Rotunden er ombygd for kulturformål, utstillinger og konsertsal. Kristiansand domkirke, innviet 1885, er i nygotisk stil, tegnet av Henrik Thrap-Meyer. Foran kirken ligger Rådhuset og andre kommunale administrasjonsbygninger. På torget står Per Palle Storms statue av Haakon 7, og i parken like ved Gustav Vigelands statue av Henrik Wergeland. Statue av Vilhelm Krag står på den såkalte Rundingen, et utsiktssted på Vesterveien. Kristiansand dyrepark med lekeland og Kardemomme by ved E 18 ca. 13 km øst for bysenteret. Ved Grovane ca. 20 km nord for byen er 5 km av Setesdalsbanen istandsatt som hobbybane. Skulpturparken Otterdalsparken ved Østre havn utformet av Kjell Nupen åpnet 1991 i forbindelse med byens 350-årsjubileum. Årlig kirkefestspill. Årlig musikkfestival; Quart-festivalen. Årlig vannfestival i slutten av juni. Oddernes kirke, bygd ca. 1045 (ifølge runeinnskrift på Oddernessteinen av Hellig Olavs gudsønn Eyvindr), er en av landets eldste kirker.

Kommunevåpenet

Kommunevåpen

begrenset

Kommunevåpenet (godkjent 1643) har et grønt tre bak en gull løve mot en rød bakgrunn, omkranset av et ornament og omskriften Causa triumphat tandem bona (den gode sak seirer til slutt). Over seglet er en krone plassert. Motivet ble bestemt i byprivilegiene 1643, og har gjennom årene hatt mange utførelser; den nåværende ble vedtatt 1909.

Navnet er etter byens grunnlegger, Christian 4.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Forfattere av denne artikkelen

Det er gjort 26 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Kristiansand

Erlend Bjørtvedt

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.