Ghana har betydelige mineralforekomster, og drivverdige forekomster fremfor alt av gull, diamanter, mangan og bauxitt. Landets produksjon av olje tok til for alvor fra 2009-10.

Utvinning av gull har lang tradisjon i Ghana, som i kolonitiden het Gullkysten (Gold Coast), og moderne gullbryting ble innført allerede i 1870-årene, dvs. før Sør-Afrika som i 20. århundre var kontinentets ledende gullprodusent. Målt i verdi er gull det klart viktigste mineral som utvinnes, og Ghanas viktigste eksportartikkel, sammen med kakao.

Ghana er i dag Afrikas nest største produsent av gull, etter Sør-Afrika, og Ashanti-gruven i Obuasi er en av verdens rikeste. Siden åpningen i 1897 er det produsert over 30 mill. unser gull i Obuasi. Ghanas gullproduksjon stagnerte i 1960- og 1970-årene, men har senere tatt seg opp, særlig fra de renoverte gruvene tilhørende Ashanti Goldfields Ltd. (nå: AngloGold Ashanti Ltd.). Staten solgte fra 1994 sin eierandel på 55 % i selskapet til sørafrikanske Anglo American Plc. Denne privatiseringen er en av de aller største noen gang i Afrika. Økt investering i gullutvinningen førte gjennom 1990-årene til høyere produksjon, som tidlig per 2005 var på ca. 63 tonn per år. Utvinningen skjer ved flere gruver og av flere selskaper, også i små skala, både i dypet og i dagbrudd.

Det er påvist drivverdige forekomster på flere nye steder, og leting foregår fortsatt, primært i landets seks viktigste gullbelter. Noen av forekomstene finnes bl.a. i skogsreservater, og utvinning vil komme i konflikt med miljøinteresser. Et tiltagende del av samlet produksjon skjer gjennom illegal utvinning.

Diamantproduksjonen skjer mest i gruvene ved Akwatia, samt av lokale skjerpere, og gikk tilbake på slutten av 1900-tallet, etter en rekordhøy produksjon på ca. 3,2 mill. karat i 1960, til ca. 200 000 karat, før den har tatt seg opp igjen - og var på ca 1 mill. karat i 2005. Nesten hele produksjonen består av industridiamanter. Mangan utvinnes i Nsuta, og produksjonen økte sterkt i slutten av 1990-årene, da Ghana var verdens 8. største manganprodusent. Mangan er påvist i store deler av Ghana, ofte i tilknytning til gullforekomster.

Ghana har store forekomster av bauxitt, men utvinningen er forholdsvis liten (ca. 685 000 tonn per år), og skjer i Awaso. Produksjonen eksporteres, samtidig som bauxitt til aluminiumsmelteverket ved Tema importeres fra Jamaica, etter pålegg fra selskapet Kaiser Aluminium, som driver det. Det er også påvist tre større forekomster av jernmalm, som ennå ikke blir utnyttet.

Det ble i 1970 gjort funn av olje, deretter av naturgass i 1974 og 1980. Først etter økning i oljeprisen tidlig i 1970-årene ble forekomstene ansett som drivverdige, og produksjon startet på Saltpond-feltet 1978. Produksjonen ble eksportert for å bedre Ghanas handelsbalanse. I 2007 ble nye offshore-funn kunngjort, mot grensen til Elfenbenskysten; utvinningen startet i desember 2009. Feltene er tilsammen anslått å kunne inneholde ca. 35 milliarder fat olje, som er de sjette største i Afrika - og bidra vesentlig til landets økonomi.

Norge har bistått Ghana i å utvikle lovverk for å forvalte oljerikdommen. Det er frykt for at oljerikdommen skal bli en byrde mer enn et bidrag til økonomisk utvikling, slik tilfellet har vært f.eks. i Nigeria. Det norske seismikk-selskapet TGS-Nopec har deltatt i kartlegging av Ghanas farvann.

Både olje og gass er viktig også for å styrke elektrisitetsproduksjonen, som vesentlig har vært basert på hydroelektrisk kraft. Mens den tidligere oversteg Ghanas eget forbruk og kunne eksporteres, inntrådte en kraftkrise fra annen halvdel av 1990-årene, også pga. tørke og redusert vannstand i den kunstige Voltasjøen. Underskudd på energi, særlig i form av elektrisitet, er ansett som et vesentlig hinder for den videre økonomiske utvikling av landet.

Nesten hele produksjonen av elektrisk kraft kommer fra kraftverket ved Akosombo-demningen ved Voltasjøen, ferdigstilt 1966, med en kapasitet på 912 MW. Dette, sammen med et annet kraftverk i Kpong (160 MW) og et nytt gasskraftverk i Aboadze, som stod ferdig 1997, forsyner Ghana med størstedelen av landets elektrisitet, hvorav en vesentlig del går til industrien. Varmekraftverk i Takoradi og Tema bidrar også til kraftforsyningen. I 1995 undertegnet Ghana, Togo, Benin og Nigeria en avtale for konstruksjon av en 678 km lang, vesentlig offshore, gassledning fra Nigeria til disse landene, men først i 2004 var grunnlaget for finansiering av prosjektet på plass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.