Bagration (armensk bagratuni, georgisk bagrationi), armensk adelsslekt som er kjent tilbake til slutten av 200-tallet e.Kr., og som dermed har den lengste autentiske stamtavle i Europa. Fra 387 var bagratider ofte stattholdere i den bysantinske delen av Armenia, noe som fortsatte da araberne ble herrer i landet, og fra 748 ble stattholderembetet arvelig i slekten. 885 fikk Ashot den store kongetittel, og medlemmer av slekten satt på Armenias trone til 1079, da Kahig 2 ble myrdet. Bagratidene organiserte deretter en utvandring av armenere til sørkysten av Lilleasia, hvor de 1081/82 grunnla kongeriket Lille-Armenia, som bestod til det ble erobret av tyrkerne 1371. Bagratidene hersket også i Georgia ca. 575–620 og 787–994. Riket ble da splittet, men bagratidene beholdt makten i deler av landet inntil disse 1801 ble innlemmet i Russland. Slekten fikk deretter russisk fyrstetittel med navnet Bagration. Til slekten hører hærføreren Pjotr Ivanovitsj Bagration (1765–1812).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.