Bagratidene er en armensk adelsslekt som er kjent tilbake til slutten av 200-tallet, og som dermed har den lengste autentiske stamtavlen i Europa. De regjerte også i hele eller deler av Georgia fra middelalderen til 1801.

Faktaboks

Uttale
bagratˈidene
Også kjent som

armensk bagratuni, georgisk bagrationi

Fra 387 var bagratider ofte stattholdere i den bysantinske (østromerske) delen av Armenia, noe som fortsatte da araberne ble herrer i landet, og fra 748 ble stattholderembetet arvelig i slekten. I 885 fikk Ashot den store kongetittel, og medlemmer av slekten satt på Armenias trone til 1079, da Kahig 2 ble myrdet. Bagratidene organiserte deretter en utvandring av armenere til sørkysten av Lilleasia, hvor de i 1081/1082 grunnla kongeriket Lille-Armenia, som bestod til det ble erobret av tyrkerne i Det osmanske riket i 1371.

Bagratidene hersket også i Georgia i periodene 575–620 og 787–994. Riket ble da splittet, men bagratidene beholdt makten i deler av landet inntil disse i 1801 ble innlemmet i Russland. Slekten fikk deretter russisk fyrstetittel med navnet Bagration. Til slekten hører hærføreren Pjotr Ivanovitsj Bagration (1765–1812).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg