bagratidene

Artikkelstart

Bagratidene er en armensk adelsslekt som er kjent tilbake til slutten av 200-tallet, og som dermed har den lengste autentiske stamtavlen i Europa. De regjerte også i hele eller deler av Georgia fra middelalderen til 1801.

Faktaboks

Uttale
bagratˈidene
Også kjent som

armensk bagratuni, georgisk bagrationi

Fra 387 var bagratider ofte stattholdere i den bysantinske (østromerske) delen av Armenia, noe som fortsatte da araberne ble herrer i landet, og fra 748 ble stattholderembetet arvelig i slekten. I 885 fikk Ashot den store kongetittel, og medlemmer av slekten satt på Armenias trone til 1079, da Kahig 2 ble myrdet. Bagratidene organiserte deretter en utvandring av armenere til sørkysten av Lilleasia, hvor de i 1081/1082 grunnla kongeriket Lille-Armenia, som bestod til det ble erobret av tyrkerne i Det osmanske riket i 1371.

Bagratidene hersket også i Georgia i periodene 575–620 og 787–994. Riket ble da splittet, men bagratidene beholdt makten i deler av landet inntil disse i 1801 ble innlemmet i Russland. Slekten fikk deretter russisk fyrstetittel med navnet Bagration. Til slekten hører hærføreren Pjotr Ivanovitsj Bagration (1765–1812).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg