Bagration (armensk bagratuni, georgisk bagrationi), armensk adelsslekt som er kjent tilbake til slutten av 200-tallet e.Kr., og som dermed har den lengste autentiske stamtavle i Europa. Fra 387 var bagratider ofte stattholdere i den bysantinske delen av Armenia, noe som fortsatte da araberne ble herrer i landet, og fra 748 ble stattholderembetet arvelig i slekten. 885 fikk Ashot den store kongetittel, og medlemmer av slekten satt på Armenias trone til 1079, da Kahig 2 ble myrdet. Bagratidene organiserte deretter en utvandring av armenere til sørkysten av Lilleasia, hvor de 1081/82 grunnla kongeriket Lille-Armenia, som bestod til det ble erobret av tyrkerne 1371. Bagratidene hersket også i Georgia ca. 575–620 og 787–994. Riket ble da splittet, men bagratidene beholdt makten i deler av landet inntil disse 1801 ble innlemmet i Russland. Slekten fikk deretter russisk fyrstetittel med navnet Bagration. Til slekten hører hærføreren Pjotr Ivanovitsj Bagration (1765–1812).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.