Sørfasaden av Det hvite hus sett fra hagen

Foto fra hagen på sørsiden av Det hvite hus.

Det hvite hus er det vanligste navnet på embetsboligen til USAs sittende president. Bygningen er i nyklassistisk stil og ligger i byen Washington D.C. på USAs østkyst. Tomten ble valgt ut av USAs første president George Washington, og Det hvite hus har huset alle amerikanske presidenter siden John Adams flyttet inn i 1800. Det hvite hus består i dag av hovedbygningen, som er den ikoniske presidentboligen, plassert midt mellom østfløyen og vestfløyen. Gateadressen er 1600 Pennsylvania Avenue, og først i 1901 fikk bygningen Det hvite hus som offisielt navn.

Faktaboks

Også kjent som

The White House

Byggeprosessen

Fasadetegning
Arkitekten James Hobans tegning av nordfasaden
Charleston County Courthouse
Sørfasaden av Charleston County Courthouse i Charleston i South Carolina. Tegnet av arkitekt James Hoban.
Av /Historic American Buildings Survey.
Lisens: Public domain

I 1792 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for presidentboligen i Washington D.C. Premien var hele 500 dollar, og forslaget skulle inneholde fasader fra alle sider, planer, snitt og et estimat for materialbruk. 19 forslag ble levert inn til kommisjonen som hadde i oppgave å administrere og kåre en vinner av konkurransen. Det var Thomas Jeffersons ide å utlyse en slik arkitektkonkurranse. Et av forslagene som ble innlevert, var kun merket med «Mr. AZ», og flere historikere mener dette var Thomas Jefferson selv.

Det hadde vært store diskusjoner om hvor USAs hovedstad skulle ligge. Tidligere hadde det vært New York, men det ble besluttet at den nye hovedstaden skulle bli Washington D.C. Philadelphia fungerte som midlertidig hovedstad i perioden det tok å bygge Washington D.C. President John Adams bodde fra 1797 i presidentboligen i Philadelphia, som senere ble omgjort til hotell før den ble revet i 1832.

Vinneren av arkitektkonkurransen var en ung irsk mann ved navn James Hoban (cirka 1762–1831). Hoban var født i County Kilkenny i Irland og var utdannet i Dublin. Kort etter den amerikanske revolusjonen reiste Hoban til USA og bosatte seg først i Philadelphia før han flyttet til Charleston i Sør-Carolina. Her arbeidet han som arkitekt, og flere av de offentlige bygningene i Charleston ble tegnet av Hoban. En av de mest kjente bygningene i byen er Charleston County Courthouse. Denne bygningen ble reist i perioden 1790-92 og har flere likhetstrekk med det hvite hus. Begge bygningene har et nyklassistisk uttrykk, med et midtstilt pediment som støttes av søyler med volutter på en av hovedfasadene.

13. oktober i 1792 startet byggingen av Det hvite hus. Bygningen ble reist i en gulaktig kalkstein og senere malt hvit. Det ble en svært lang byggeprosess, og i 1798 ble arbeidet avsluttet før bygningen var ferdig. Det hadde vært en dyr og lang prosess, og det ble besluttet at så fort taket var tett og eksteriøret fullført, skulle byggearbeidet settes på pause. Stillasene ble fjernet, og bygningen ble malt hvit.

Først i 1800 startet arbeidet igjen. Det ble rapportert at tømmeret i bygningen var svært dårlig etter å ha stått eksponert for vær og vind gjennom en så lang byggeprosess. Flere kostnadskutt ble gjort, og arkitekten James Hobans opprinnelige planer med trapper på sørfasaden ble ikke gjennomført. Marmorpeiser ble byttet ut med enkle peiser i tre, og hovedtrappen ble ikke prioritert.

President John Adams og hans kone Abigail flyttet inn i presidentboligen før bygningen var ferdig. Hovedtrappen ble ikke fullført før etter de hadde flyttet ut, og Adams' presidentperiode var over.

President Thomas Jefferson skulle overta Det hvite hus etter John Adams, men etter at han ble innsatt som president, ventet han flere uker før han flyttet inn i presidentboligen. Det ble da gjort noe arbeid for å få bygningen i stand til den nye presidenten. Jeffersons kone døde noen år før han ble valgt, og det var ingen førstedame i husholdningen da han overtok Det hvite hus. Jefferson hadde to døtre, men ingen av dem bodde der permanent. Bygningen ble først omtalt som «presidentpalasset», men etter Jefferson ble begrepet «President's House» (presidenthuset) oftere brukt for å unngå assosiasjoner til monarkiet.

11. mars 1809 flyttet President James Madison (1751–1836) og hans kone inn i presidentboligen. Det hvite hus ble imidlertid totalskadd da britiske styrker satte fyr på bygningen under angrepet på Washington i 1814 i forbindelse med den såkalte 1812-krigen.

Store endringer

Foto av Det hvite hus like før ferdigstillingen under rehabiliteringen i 1952.
/National Archives and Records Administration.
Lisens: Public domain
Vestvingen under arbeid i 1934

Vestvingen i 1934 før ferdigstillelse av arbeidet etter brannen i 1929.

Library of Congress.
Lisens: Public domain
Foto av Det hvite hus ca.1880
Eldre foto som viser hovedinngangen på nordsiden av Det hvite hus fra ca. 1880.
Wellcome Collection.
Lisens: CC BY 4.0
Foto 1889
Eldre foto tatt i 1889. Bildet viser den offesielle spisestuen før rehabiliteringn på starten av 1900 tallet.
Av /Library of Congress.
Lisens: Public domain

Etter brannen fikk den opprinnelige arkitekten, James Hoban, i oppgave å gjenoppbygge Det hvite hus. Flere endringer ble gjort, og det var under denne gjenoppbyggingen Det hvite hus fikk sin kjente halvbuede portiko på sørfasaden. De opprinnelig planlagte marmorpeisene ble også installert. I 1817 kunne president James Monroe flytte inn i hovedbygningen.

I 1829 gjennomgikk bygningen igjen flere endringer, og portikoen på nordfasaden med et pediment støttet av ti søyler med volutter ble etablert.

På slutten av 1800-tallet ble det foreslått flere endringer. Det var igjen nye behov Det hvite hus skulle tilfredsstille. Et av forslagene var å rive hele bygningen og bygge en helt ny embetsbolig, men dette vant ikke frem.

I 1902 gjennomførte derfor president Theodore Roosevelt en større ombygging og rehabilitering av Det hvite hus. Tidligere hadde presidentens kontor og hans ansatte vært plassert i hovedbygningen. Roosevelt anså hovedbygningen som for liten til å kunne huse både kontorer, ansatte og offentlige funksjoner, samtidig som den skulle fungere som en familiebolig. Under denne ombyggingen ble også den første vestfløyen etablert.

Arbeidet ble gjort av et New York-basert arkitektkontor, McKim, Mead og White. Bygningen ble vurdert til å være i dårlig stand, og arkitektene beskrev det som nødvendig å rehabilitere hele bygningen fra loft til kjeller for å sikre nødvendig komfort, sikkerhet og sanitære funksjoner. Gulvene hadde svekket bæreevne, og tjeneretasjen ble ansett som en brannfelle. Trebjelker ble byttet ut med ståldragere, og det ble gjort nye tekniske installasjoner. Arkitektene ønsket å respektere arkitekten James Hobans opprinnelige uttrykk og de utvendige fasadene forble i stor grad uendret. Flere endringer ble imidlertid gjort innvendig. Den opprinnelige hovedtrappen ble fjernet, og det ble etablert en ny offentlig spisestue. Selv om det var en planlagt del av prosjektet, ble ikke taket på hovedbygningen skiftet.

En egen kontorfløy ble etablert på vestsiden av hovedbygningen, og presidentens kontor ble flyttet ut i den nye fløyen. Det nye kontoret var da firkantet, og ikke ovalt slik det er kjent for i dag. Kontorfløyen var tiltenkt som en midlertidig løsning, men er i dag kjent som vestfløyen (The West Wing).

I 1909 utvidet President William Howard Taft vestfløyen ytterliggere, og det var i denne perioden han etablerte det første ovale presidentkontoret som minner om de ovale rommene i hovedbygningen. Vestfløyen gjennomgikk flere endringer også under president Herbert Hoover, men ble totalskadd i brann i 1929. Rehabiliteringen og etableringen av dagens vestfløy og ovale kontor sto ferdig i 1934.

I perioden 1949–1952, under 50 år etter arbeidene som Theodore Roosevelt fikk satt i gang, ble det påpekt alvorlige strukturelle feil i bygningen, og president Harry S. Truman satte i gang en svært omfattende rehabilitering. Det var den amerikanske arkitekten Lorenzo Simmons Winslow (1892–1976) som ledet arbeidet. I 1952 var arbeidet fullført, og President Truman og familien kunne igjen flytte tilbake til Det hvite hus. Det var under dette arbeidet det ble etablert en veranda tilknyttet det ovale rommet i andre etasje som kalles «Trumanbalkongen».

Dagens hovedbygning

Nordfasaden på Det hvite hus
Nordfasaden på Det hvite hus som viser det nyklassistiske hovedinngangen.
Nordfasaden på Det hvite hus
Lisens: CC BY SA 2.0

I dag består hovedbygningen av 132 rom. Komplekset har et nyklassisistisk uttrykk som var dominerende i arkitekturen i perioden bygningen ble reist. Det store midtstilte pedimentet på nordfasaden holdes oppe av flere runde søyler med volutter, og midtstilt under denne er hoveddøren til bygningen. Omrammingen rundt hoveddøren er rikt dekorert, med et buet vindu over døren. På nordfasaden er første etasje delvis skjult av en rampe som leder opp til hovedinngangen. Over vinduene i bygningens andre etasje er det alternerende buede og trekantede pediment rundt hovedbygningens fire fasader. I tredje etasje, i den private delen av hovedbygningen, har vinduene en enklere omramming. Taket, og bygningens fjerde etasje, er delvis skjult av en balustrade. Fra bygningens sørfasade er alle tre etasjene synlige. Bakkeplan skiller seg i materialbruken. Dørene ut fra det ovale rom på bakkeplan er rundbuede. Fra verandaen i andre etasje går det to doble symmetriske trapper ned til hagen.

Den offisielle etasjen

Andre etasje, eller grunnplanet, i hovedbygningen er den offisielle etasjen av bygningen. Inngangshallen er i dag svært lik slik den var etter rehabiliteringen i 1902 med flere søyler og et presidentsegl i bronse på gulvet. Østrommet, eller østværelset, er åpent for publikum og har fire marmorpeiser som ble installert i 1902. Det grønne værelset har gjennomgått svært mange endringer gjennom tiden, og flere av presidenthusholdningene har gjort endringer her. Veggene er i dag dekket av amerikanskprodusert damask. Det blå rommet, med den kjente ovale formen, brukes i dag til flere formål, blant annet offisielle mottagelser og besøk. I restaureringen i 1902, og av flere presidenter senere, har dette rommet blitt endret flere ganger. På bygningens grunnplan har også det røde værelset gjennomgått mange endringer i presidentperioder. Dette rommet har en lysekrone i bronse, som skiller seg ut fra de andre lysekronene i denne etasjen. Det røde rommet brukes også til ulike mottagelser og offisielle sammenkomster. Den offisielle spisestuen har en rektangulær form og brukes til større sammenkomster og offisielle middager. På de opprinnelige planene var det ikke en spisestue her. Spisestuen er beregnet til å kunne servere om lag 140 sittende gjester og rommet er i dag på rundt 165 kvadratmeter. På grunnplanet er det også en mindre spisestue, som kalles familiespisestuen eller den private spisestuen. Denne benyttes i dag til flere formål, blant annet til mindre middager og lunsjmøter.

Andre etasje i Det hvite hus
Illustrasjonen viser en enkel prinsippskisse av planløsningen av det offentlige etasjen i Det hvite hus. I denne etasjen finnes flere rom for ulike offentlige sammenkomster og møter.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Den private boligdelen i Det hvite hus

Tredje etasje er den private boligen. Etasjen har en øst-vest-orientert midtgang, med ulike stuer, soverom og kontor plassert ut mot nord- og sørfasaden. Det gule ovale værelset, som gir tilgang til «Trumanbalkongen», har hatt flere funksjoner fra tidlig 1800-tall og frem til i dag.

Den private etasjen i Det hvite hus
Illustrasjonen viser en enkel prinsippskisse av planløsningen av tredje etasje i Det hvite hus.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Første etasje

Første etasje er i likhet med tredje etasje delt med en større øst-vest-orientert midtgang. Det ovale rommet mot sør benyttes i dag som et mottagelsesrom og har direkte utgang til hagen på sørsiden av bygningen.

Uttrykket Det hvite hus brukes også i overført betydning om USAs president og hans stab.

Første etasje i Det hvite hus
En enkel prinsippskise som viser første etasje på bakkeplan av Det hvite hus.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg