Senatet i USA

Senatet er det mektigste og høyest ansette av kamrene. Det har 100 medlemmer – to fra hver av de 50 delstatene. Senatorene velges for seks år, begge med hele sin delstat som valgkrets. Frem til 1913 ble senatorene utpekt av de enkelte delstatsforsamlingene, før grunnloven ble endret til å kreve direkte valg. Senatorene må være 30 år gamle og ha vært amerikanske borgere i minst ni år.

Hvert annet år står en tredel av Senatets medlemmer på valg. Dermed fornyes aldri Senatet i sin helhet. Det kan derfor lett hende at det er et annet politisk flertall i Senatet enn i Representantenes hus.

I tillegg til å være organisert i partigrupper, møtes senatorene i en rekke ulike tverrpolitiske grupper (caucus) utfra næringsinteresser, etnisitet eller særlige saksfelter.

Senatet har 16 faste komiteer med til sammen 68 underkomiteer. I tillegg kan Senatet opprette midlertidige spesialkomiteer for særlige spørsmål eller granskninger, og felleskomiteer med Representantenes hus.

Komitélederne velges av partigruppen som har flertall, normalt med stor vekt på tjenestetid i den aktuelle komiteen. Mindretallspartiet utnevner på tilsvarende måte en av sine til sitt førende komitémedlem (ranking member).

Leder for Senatet er USAs visepresident, som har stemmerett dersom stemmene står likt. En settepresident (president pro tempore) valgt blant senatorene forvalter ledervervet når visepresidenten ikke er tilstede. Settepresidenten er normalt flertallspartiets lengstsittende medlem.

Senatet deler makten til å vedta lover, skatter og bevilgninger likt med Representantenes hus. De to må være enige for at et vedtak skal være gyldig. Hvert kammer har full adgang til å endre eller forkaste lovforslag som er vedtatt i det andre. I tilfeller der de gjør ulike vedtak i samme sak, kan de komme til enighet gjennom en særskilt «konferansekomité», der representanter fra begge kamre møter.

Senatet må med simpelt flertall samtykke i presidentens utnevnelse av politiske ledere i statsadministrasjonen, blant annet medlemmene av regjeringen. Det samme gjelder føderale statsadvokater og dommere, herunder USAs høyesterett. Før 2017 gjorde filibustertaktikk det mulig å kreve 60 stemmer for å få gjennom utnevnelser. Senatets kontroll med utnevnelsen av embetsmenn omfatter ambassadører, men ikke de «personlige utsendinger» som presidenten sender til utlandet. Senatet må også med to tredels flertall samtykke til inngåelse av traktater.

Det er Senatet som dømmer i riksrettssaker, etter at Representantenes hus først har reist anklage (Impeachment). Med to tredels flertall kan enhver føderal sivil tjenesteperson da erklæres uskikket og fjernes, også presidenten.

• USA
• USAs politiske system