Rettsvesenet i USA er komplisert som følge av forholdet mellom delstatene og føderasjonen. Sentrale deler av rettssystemet, særlig privatretten, strafferetten og prosessen, hører under enkeltstatene, og det er således 50 forskjellige rettssystemer. I tillegg kommer den føderale lovgivning, blant annet konkursrett, sjørett, panterett og opphavsrett. På den offentlige retts område (antitrust-lovgivning, skattelovgivning, priskontroll, arbeidslovgivning) har forbundslovgivningen fått en stadig bredere plass, noe som til tider har ført til konstitusjonelle konflikter. Uoversiktligheten i rettsstoffet og ulempene ved de avvikende rettsregler har gitt opphav til arbeid for kodifikasjon og for ensartet lovgivning (uniform acts).

Den dømmende makt i forbundsstaten er etter forfatningen lagt til USAs høyesterett (Supreme Court) og andre forbundsdomstoler. Høyesterett består av justitiarius (Chief Justice) og åtte dommere, som presidenten utnevner på livstid etter at Senatets godkjennelse foreligger.

Under høyesterett står ankedomstolene (Courts of Appeals) og dernest distriktsdomstolene (District Courts). USA er inndelt i 12 domssogn, og hvert domssogn i rettskretser, i alt 94. I hvert domssogn finnes én ankedomstol, og hver av de 50 enkeltstatene sorterer under ett av disse. Det er én distriktsdomstol i hver rettskrets. I hver enkeltstat er det minst én distriktsdomstol. Deres avgjørelser kan i alminnelighet ankes til ankedomstolene, som dessuten fungerer som ankeinstans for en rekke vedtak fattet av forbundets forvaltningsorganer.

I tillegg finnes enkelte spesialdomstoler. Av disse kan nevnes Court of Federal Claims, som behandler erstatningskrav mot forbundsstaten; Customs Court, som blant annet behandler klassifiseringsspørsmål vedrørende importvarer, og Court of Customs and Patent Appeals, som er ankeinstans for avgjørelser fattet av Customs Court, patentkontoret (Patent Office) og tolldirektoratet (Tariff Commission).

Enkeltstatene har sine egne rettssystemer og domstolsordninger med kompetanse på alle rettsområder som er tillagt enkeltstatene, både privatrettslig og strafferettslig. For eksempel er dødsstraff innført i mange, men ikke alle stater, da avgjørelsen er overlatt den enkelte stat. Avgjørelser truffet av enkeltstatenes høyeste domstoler kan ankes inn for USAs høyesterett. Domstolsstrukturen i enkeltstatene er svært lik den man finner på forbundsstatsplan. De øverste domstoler kalles i alminnelighet Supreme Court eller Court of Appeals. Dommerne er oftest valgte, men i enkelte stater utnevnes de av guvernøren, som regel etter at enkeltstatens senat har godkjent vedkommende. I enkelte stater har man en mellominstans som dels er ankeinstans og dels førsteinstans i viktigere saker. På laveste trinn finner man Justices' Courts eller, i større byer, Municipal Courts for mindre saker, og County Courts eller andre lignende domstoler som prøver mer viktige saker. Mange stater har dessuten spesialdomstoler, slik som Probate Courts (skifteretten), Juvenile Courts (ungdomsdomstol) og Courts of Small Claims (erstatningsdomstol).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.