Joe Biden på talerstolen i februar 2024
Det demokratiske partiet var ventet å nominere president Joe Biden som sin kandidat for en ny periode, men han trakk kandidaturet sitt i juli.
Donald Trump taler under en kampanje i Rochester, New Hampshire, januar 2024
Det republikanske partiet nominerte tidligere president Donald Trump.
Kamala Harris

Da Biden trakk seg, anbefalte han Det demokratiske partiet å nominere visepresident Kamala Harris.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Presidentvalget i USA i 2024 avholdes tirsdag 5. november. Samtidig er det valg på hele Representantenes hus, en tredel av Senatet, elleve delstatsguvernører og titusenvis av lokale verv.

Det demokratiske partiet var lenge ventet å nominere president Joe Biden som sin kandidat for en ny periode, men han trakk sitt kandidatur 21. juli. Han anbefalte da partiet å nominere visepresident Kamala Harris. Det republikanske partiet stiller med tidligere president Donald Trump og senator J. D. Vance som visepresidentkandidat.

Kandidatene mottar formelt sitt partis nominasjon på landsmøtene om sommeren. Demokratene trer sammen i Chicago i Illinois 19.–22. august, mens republikanerne holdt sitt møte i Milwaukee i Wisconsin 15.–18. juli.

I tillegg til de to store partienes kandidater, antas aktivisten og vaksinemotstanderen Robert F. Kennedy jr. å kunne samle større oppslutning enn vanlig for slike «tredjekandidater». Han oppnådde rundt 10 prosent i meningsmålinger våren 2024, men regnes ikke å ha en reell mulighet til å vinne. Også en rekke andre, mindre partier stiller presidentkandidater. Disse antas ikke å ville samle mer enn noen få prosent av stemmene til sammen.

TV-debatter

Biden og Trump avtalte i mai 2024 å møtes i to TV-sendte debatter, 27. juni på CNN og 10. september på ABC.

De to ble enige om å forlate debattordningen som var i bruk fra 1976 til 2020, da en uavhengig komité stod for arrangementene. TV-kanalene skulle selv organisere debattene med grunnlag i avtalen mellom kandidatenes egne kampanjestaber. Debattene skulle holdes i et TV-studio uten publikum, i stedet for i store saler med mange fremmøtte, slik det var vanlig i den gamle ordningen.

I den første debatten fremstod Biden redusert og aldersstegen, og han mistet flere ganger tråden i sine resonnementer. Dette ledet direkte til bølgen av oppfordringer om å trekke seg, som etter noen uker fikk ham til å tre til side.

Tredjekandidater, slik som Kennedy, vil etter avtalen inviteres til å delta dersom han oppnår 15 prosents oppslutning i et gitt antall meningsmålinger og kvalifiserer seg for å stille til valg i nok delstater til å ha matematisk mulighet til å vinne valget. Kennedy greide ikke dette i tide til debatten i juni.

Nominasjonskampen

Joe Biden vant et flertall av delegatene i den demokratiske nominasjonskampen uten å møte reelle motkandidater. Han drev svært begrenset valgkamp.

Donald Trump vant den republikanske nominasjonskampen med stor margin og i løpet av få uker, men ikke uten motstand. Tidligere guvernør og FN-ambassadør Nikki Haley kom nærmest av motkandidatene og oppnådde over 30 prosent i 9 av de 25 delstatene hun stilte i før hun avsluttet sin valgkamp 6. mars. Floridas guvernør Ron DeSantis så i 2023 ut til å nærme seg Trump på meningsmålingene, men støtten minket og han trakk seg i januar 2024 etter å ha mislykkes i forsøket på å overraske i den første delstaten, Iowa.

Andre kandidater som fikk en viss oppmerksomhet, men som gav opp før eller like etter Iowa, var forretningsmannen Vivek Ramaswamy, senator Tim Scott, guvernør Doug Burgum og tidligere guvernør Asa Hutchinson.

Trumps visepresident Mike Pence og tidligere guvernør Chris Christie utmerket seg som feltets tydeligste kritikere av Trump. Begge avsluttet sin valgkamp før stemmegivingen begynte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg