Joe Biden på talerstolen i februar 2024
Det demokratiske partiet ventes å nominere president Joe Biden som sin kandidat for en ny periode.
Donald Trump taler under en kampanje i Rochester, New Hampshire, januar 2024
Det republikanske partiet ventes å nominere tidligere president Donald Trump.

Presidentvalget i USA i 2024 avholdes tirsdag 5. november. Samtidig er det valg på hele Representantenes hus, en tredel av Senatet, elleve delstatsguvernører og titusenvis av lokale verv.

Det demokratiske partiet ventes å nominere president Joe Biden som sin kandidat for en ny periode sammen med visepresident Kamala Harris. Det republikanske partiet ventes å nominere tidligere president Donald Trump.

Kandidatene mottar formelt sitt partis nominasjon på landsmøtene om sommeren. Demokratene trer sammen i Chicago i Illinois 19.–22. august, mens republikanerne møtes i Milwaukee i Wisconsin 15.–18. juli.

I tillegg til de to store partienes kandidater, antas aktivisten og vaksinemotstanderen Robert F. Kennedy jr. å kunne samle større oppslutning enn vanlig for slike «tredjekandidater». Han oppnådde rundt 10 prosent i meningsmålinger våren 2024, men regnes ikke å ha en reell mulighet til å vinne. Også en rekke andre, mindre partier stiller presidentkandidater. Disse antas ikke å ville samle mer enn noen få prosent av stemmene til sammen.

TV-debatter

Biden og Trump møtes i to TV-sendte debatter, 27. juni på CNN og 10. september på ABC.

De to avtalte i mai 2024 å forlate debattordningen som var i bruk fra 1976 til 2020, da en uavhengig komité stod for arrangementene. Dermed skal TV-kanalene selv organisere debattene med grunnlag i avtalen mellom kandidatenes egne kampanjestaber. Debattene avvikles i et TV-studio uten publikum, i stedet for i store saler med mange fremmøtte, slik det var vanlig i den gamle ordningen.

Tredjekandidater, slik som Kennedy, vil etter avtalen inviteres til å delta dersom han oppnår 15 prosents oppslutning i et gitt antall meningsmålinger og kvalifiserer seg for å stille til valg i nok delstater til å ha matematisk mulighet til å vinne valget.

Nominasjonskampen

Joe Biden vant et flertall av delegatene i den demokratiske nominasjonskampen uten å møte reelle motkandidater. Han drev svært begrenset valgkamp.

Donald Trump vant den republikanske nominasjonskampen med stor margin og i løpet av få uker, men ikke uten motstand. Tidligere guvernør og FN-ambassadør Nikki Haley kom nærmest av motkandidatene og oppnådde over 30 prosent i 9 av de 25 delstatene hun stilte i før hun avsluttet sin valgkamp 6. mars. Floridas guvernør Ron DeSantis så i 2023 ut til å nærme seg Trump på meningsmålingene, men støtten minket og han trakk seg i januar 2024 etter å ha mislykkes i forsøket på å overraske i den første delstaten, Iowa.

Andre kandidater som fikk en viss oppmerksomhet, men som gav opp før eller like etter Iowa, var forretningsmannen Vivek Ramaswamy, senator Tim Scott, guvernør Doug Burgum og tidligere guvernør Asa Hutchinson.

Trumps visepresident Mike Pence og tidligere guvernør Chris Christie utmerket seg som feltets tydeligste kritikere av Trump. Begge avsluttet sin valgkamp før stemmegivingen begynte.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg