riksrett i USA

I desember 2019 ble USAs president Donald Trump (til høyre) riksrettstiltalt for maktmisbruk. Han skal ha forsøkt å presse Ukrainas president Volodymyr Zelenskij (til venstre) til å åpne etterforskning mot Hunter Biden, sønn av tidligere visepresident Joe Biden og mulig rival til Trump i presidentvalget i 2020.
Av /AP/NTB Scanpix.

Riksrett, eller impeachment, er i USA en grunnlovsfestet særdomstol som har makt til å fradømme presidenten, visepresidenten og høytstående tjenestemenn stillingene sine.

Faktaboks

Også kjent som

impeachment

For at en person skal kunne stilles for riksrett, må vedkommende først tiltales av Representantenes hus. Senatet fungerer så som domstolen der riksrettssaken føres. Tiltalte blir dømt dersom to tredjedeler av senatorene stemmer for domfellelse. Hvis det er presidenten som er tiltalt, leder USAs høyesterettsjustitiarius rettssaken i Senatet.

Riksrett er med andre ord en ekstraordinær ansvarsmekanisme, som brukes for å fjerne personer som bekler bestemte posisjoner, fra stillingene sine, når de har handlet i strid med den amerikanske grunnloven. Konsekvensene av å bli dømt i riksrett er at man blir fjernet fra stillingen sin. En eventuell straffesak må skje separat, gjennom vanlige amerikanske domstoler.

Ordlyden i den amerikanske grunnloven, Artikkel II, seksjon 4, er følgende: «The President, Vice President and all Civil Officers of the United States, shall be removed from Office on Impeachment for, and Conviction of, Treason, Bribery, or other high Crimes and Misdemeanors.»

Riksrett mot dommere

Føderale dommere er i USA høytstående embetsmenn som er utnevnt på livstid, og de kan dermed ikke sparkes fra sine stillinger gjennom vanlige mekanismer. Riksrett er således den eneste måten å fjerne en slik dommer fra sitt embete. Derfor har de aller fleste riksrettssaker i USA vært reist mot føderale dommere. Thomas Porteous jr. er den siste som har blitt fjernet fra sin dommerstilling på denne måten da han i 2010 ble dømt for korrupsjon i Senatet.

Selv om de fleste tiltalte har vært andre høytstående tjenestemenn, er det riksrettssakene mot amerikanske presidenter som har fått mest oppmerksomhet i offentligheten.

Riksrett mot presidenter

Illustrasjon av riksrettssaken mot president Andrew Johnson i 1868. Johnson ble frikjent.

I USA er riksrett Kongressens eneste måte å avsette en president eller visepresident på. Presidenten kan også selv velge å gå av, slik Richard Nixon gjorde da det ble foreslått riksrettstiltale mot ham i 1974. Videre åpner det 25. grunnlovstillegget for at presidenten midlertidig kan fratas makten dersom han er ute av stand til å utføre sine plikter.

Det at Kongressen skulle ha myndighet til å avsette en president i riksrett, var et omdiskutert tema da den amerikanske grunnloven ble vedtatt i 1787. Forslaget var kontroversielt fordi det amerikanske politiske systemet er bygget på et maktfordelingsprinsipp som gjør at presidenten er direktevalgt. Til forskjell fra det parlamentariske systemet vi har i Norge, betyr det at Kongressen ikke har mulighet til å fjerne en president gjennom et mistillitsforslag.

Noen av de amerikanske grunnlovsfedrene var derfor i tvil om hvorvidt Kongressen, i lys av dette maktfordelingsprinsippet, burde ha mulighet til å fjerne en folkevalgt president gjennom riksrett. Men til slutt ble man enige om at riksrett var en nødvendig ansvarsmekanisme for å hindre at presidenten misbrukte stillingen sin og ble stående over loven.

Så langt er ingen visepresident eller president blitt dømt i riksrett i USA. Riksrettsprosessen har kun blitt igangsatt mot fire presidenter. Andrew Johnson og Bill Clinton ble stilt for riksrett i Senatet i henholdsvis 1868 og 1999, men begge ble frifunnet. Nixon valgte selv å gå av i 1974 etter at justiskomiteen i Representantenes hus fremla et forslag til riksrettstiltale mot ham. En riksrettsetterforskning mot Donald Trump ble igangsatt av Representantenes hus høsten 2019, og i desember vedtok flertallet at han skulle stilles for riksrett. Når saken kunne komme opp for Senatet, ble imidlertid ikke gjort klart på dette tidspunktet.

Riksrettsprosessen

Det er Representantenes hus, underhuset i Kongressen, som kan vedta å opprette riksrettssak mot en president i USA. 18. desember 2019 ledet demokraten Nancy Pelosi Representantenes hus i vedtaket om å tiltale Donald Trump for maktmisbruk og for å hindre Kongressens undersøkelser.
Av /Reuters/NTB Scanpix.

Både Representantenes hus og Senatet spiller viktige roller i å stille en person for riksrett. Grovt sett kan man dele riksrettsprosessen inn i tre deler:

Del 1: Riksrettsetterforskning og utkast til riksrettstiltale

Den amerikanske grunnloven gir Representantenes hus den eksklusive makten til å starte en riksrettssak (artikkel 1, seksjon 2, klausul 5). Dette gjør de ved å ta ut en riksrettstiltale. Grunnloven spesifiserer imidlertid ikke hvordan Representantenes hus skal gå frem når de utarbeider en slik tiltale, og de har derfor måtte lage egne prosesser for riksrettssaker.

Denne prosessen består som oftest av at justiskomiteen i Representantenes hus nedsetter en riksrettsetterforskning. I løpet av etterforskningen samler komiteen inn bevis og innkaller gjerne også vitner til offentlige høringer om granskingen. På bakgrunn av forholdene som blir avdekket i løpet av etterforskningen, skriver justiskomiteen et utkast til riksrettstiltale.

Del 2: Representantenes hus stemmer over riksrettstiltalen

Justiskomiteens forslag til riksrettstiltale sendes deretter til vurdering og avstemning i Representantenes hus. Det kreves kun et simpelt flertall i huset for å vedta en riksrettstiltale.

Det som ofte har skapt debatt knyttet til riksrettstiltalene i Representantenes hus, er hvilke typer handlinger som kan danne grunnlag for riksrett. I den amerikanske grunnloven står det at personer kan bli stilt for riksrett for «forræderi, bestikkelser eller andre høytstående forbrytelser og kriminelle handlinger» (artikkel 2, seksjon 4).

Denne ordlyden har ført til diskusjon, særlig under riksrettsetterforskninger av presidenter, om hvilke type handlinger eller forbrytelser som er alvorlige nok til at de kan tiltales i riksrett. Ettersom det kun er to presidenter som har blitt stilt for riksrett, har man heller ikke noe klart svar på dette.

I riksrettssaken mot Bill Clinton var det eksempelvis omdiskutert om det at han skulle ha løyet under ed om sitt forhold til Monica Lewinsky, var alvorlig nok til å kvalifisere for riksrett under den amerikanske grunnloven. Likefullt ble Clinton i 1998 tiltalt av Representantenes hus for både å ha løyet under ed og for å ha motarbeidet rettsvesenet.

Del 3: Riksrettssaken føres i Senatet

Riksrettssaken mot Bill Clinton pågikk i januar 1999. Bildet viser senatorene som sverger før de begynner rettssaken, 7. januar 1999. Også Clinton ble frikjent.
Av /NTB Scanpix.

Etter at Representantenes hus har vedtatt en riksrettstiltale, sendes saken til Senatet, hvor tiltalen danner grunnlaget for Senatets høring av saken. Den amerikanske grunnloven gir nemlig Senatet den eksklusive makten til å prøve en riksrettssak (artikkel 1, seksjon 3, klausul 6). Det vil si at Senatet fungerer som en domstol når de hører riksrettssaken og deretter enten domfeller eller frifinner den tiltalte.

Ut over dette sier ikke den amerikanske grunnloven så mye mer om hvordan en slik riksrettssak skal føres i Senatet. Grunnloven spesifiserer kun at to tredjedeler av senatorene må stemme for en domfellelse for at den tiltalte skal bli dømt i riksrett, samt at det er USAs høyesterettsjustitiarius som skal lede rettssaken når det er presidenten som stilles for riksrett.

Derfor har Senatet også vært nødt til å utarbeide egne prosesser for riksrett. USAs høyesterett bekreftet i Nixon v. United States (1993) at det er Senatet som selv bestemmer hvordan det skal gjennomføre en riksrettssak. Under riksrettssaken mot Bill Clinton i 1999 valgte Senatet eksempelvis å vedta egne prosessregler for rettssaken. Dette var viktig da kun én president var stilt for riksrett tidligere; Andrew Johnson i 1868.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Engel, Jeffrey A., Jon Meacham, Timothy Naftali, Peter Baker (2018). Impeachment: An American History.
  • Gerhardt, Michael J. (2019). The Federal Impeachment Process: A Constitutional and Historical Analysis, Third Edition.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg