Meningsmåling, opinionsmåling, gallupundersøkelse, betegnelse for en systematisk kartlegging av holdningene i en gitt befolkning for bestemte saker.

Innsamlingen av data i forbindelse med en meningsmåling skjer ved at et representativt utvalg (for eksempel 800–2000) av den befolkning det gjelder, enten blir intervjuet av representanter for meningsmålingsinstitusjonen eller blir anmodet om å fylle ut og returnere et tilsendt spørreskjema.

Intervjuet kan skje hjemme hos folk eller på telefon. Markedsundersøkelser kan også skje på gaten, i handlesentre eller liknende.

Utformingen av et spørreskjema krever erfaring og ekspertise. Spørsmålene må være slik utformet at de fullt ut dekker de emner man vil kartlegge holdningene til, og slik at de gir pålitelig informasjon; tvetydige og ledende spørsmål må unngås. Ved meningsmålinger for vitenskapelige formål er det vanlig at et spørreskjema prøves ut i én eller flere forundersøkelser.

Verdien av en meningsmåling avhenger av om det er mulig å generalisere fra utvalget til den befolkning utvalget er trukket fra, for eksempel fra et nasjonalt utvalg til hele befolkningen. Utvalgsmetoden avgjør i hvilken grad man kan generalisere slik.

Sikrest kan man generalisere hvis utvalget er trukket tilfeldig. Av økonomiske og praktiske grunner er det imidlertid vanlig å finne frem til utvalg ved å ta utgangspunkt i geografisk avgrensede utvalgsområder. Men selv om et utvalg er trukket tilfeldig, vil generaliserbarheten være begrenset. Man må alltid operere med visse feilmarginer som kan beregnes.

Tre typer holdninger kan være av interesse i forbindelse med en meningsmåling.

  • For det første kan man være interessert i kunnskaper: hva vet folk om et bestemt politisk stridsspørsmål, om et parti, om en klesmote, om et vareslag? 
  • For det andre kan man være interessert i følelsesmessige holdninger: hvor sterke, positive eller negative følelser har folk til politikere, til annerledestenkende, til restriksjoner på alkoholsalg, til bilverksteders service?
  • For det tredje kan man være interessert i normative holdninger: hvor omfattende synes folk statens økonomiske rolle bør være, synes de beskatningen bør gjøres mer indirekte, synes de barneoppdragelsen bør bli strengere eller mer liberal?

Ved de fleste meningsmålinger er det vanlig å stille spørsmål som også gjelder trekk ved den som svarer, for eksempel alder, yrke, utdannelse og liknende. Hensikten med dette er dels å bestemme hvilke holdninger som dominerer i de ulike sosiale grupper og dels å få et grunnlag for å forklare hvorfor en holdningsfordeling er som den er.

De første meningsmålinger ble foretatt i USA i 1920-årene, men solid funderte målinger kom ikke i gang før mot slutten av 1930-årene. Sosiologen George H. Gallup var en av pionerene. I Norge ble de første meningsmålinger foretatt i de siste krigsårene. Leif Holbæk-Hanssen startet Fakta A/S, instituttet for markedsforskning og meningsmåling i 1944, og Bjørn Balstad opprettet i 1946 Norsk Gallup A/S.

Det er etter hvert blitt svært mange institutter som driver meningsmåling og markedsundersøkelser. Noen av de største er TNS Gallup, Markeds- og Mediainstituttet AS, Nielsen, Opinion AS og Sentio.

Storparten av de meningsmålinger som foretas, er markedsundersøkelser for handel og industri. Mest kjent er trolig partimålingene. De har foregått siden slutten av førtiårene, men bare vært regelmessig offentliggjort siden 1966. De ble opprinnelig foretatt av Gallup, men utføres nå av flere institutter. Målingene finansieres av de store partiene og av medier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.