Hillary Clinton

Hun vokste opp i trygge kår i forstaden Park Ridge utenfor Chicago, der faren eide og drev et tekstilfirma. Som ungdom deltok hun i foreningsarbeid i den lokale metodistkirken og i Det republikanske partiet. I 1964 var hun frivillig i valgkampen for den republikanske presidentkandidaten Barry Goldwater.

Mot slutten av 1960-årene, mens hun studerte ved det tradisjonsrike kvinne-colleget Wellesley, forandret hennes politiske oppfatninger seg, og hun engasjerte seg som demokrat.

Etter avlagt bachelorgrad ved Wellesley i 1969 begynte hun på Yale og fullførte jusstudiet der i 1973. Her møtte hun Bill Clinton, som hun giftet seg med i 1975. De to bodde da i Arkansas, der hun gjorde karriere som advokat. Hun har senere vært regnet som en innflytelsesrik jurist på nasjonalt nivå.

Clinton var den første presidentfruen fra den generasjonen som ble voksne i 1960-årene og som hadde en selvstendig yrkeskarriere før tiden i Det hvite hus. Hun ble kritisert for å mangle respekt for husmorrollen da hun i valgkampen gav uttrykk for andre ambisjoner enn å «bake småkaker og servere te».

I 1993 fikk hun ansvaret for arbeidet med president Clintons helsereform og dermed en mer politisk rolle enn noen annen presidentfrue. Helsereformen ble stanset av Kongressen i 1994. Clinton hadde også senere politiske oppgaver. Hun ble særlig kjent for sin opptreden i Kina i 1995 og utsagnet om at kvinners rettigheter ikke kan skilles fra menneskerettighetene selv.

Hillary Clinton kom senere i fokus og fikk mye sympati i forbindelse med at mannen ble avslørt for utroskap og stilt for riksrett. Ekteparet Clinton ble i flere år gransket av spesialetterforsker Kenneth Starr for uregelmessigheter i forbindelse med et omstridt eiendomsprosjekt i hjemstaten Arkansas (Whitewater-saken).

Utover riksrettstiltalen gav ikke etterforskningene grunnlag for noen tiltale mot Hillary eller Bill Clinton. Sakene levde likevel videre blant ekteparets kritikere på høyresiden og ble hentet frem av dem i senere valgkamper.

Hillary Clinton startet en selvstendig politisk karriere da hun stilte til valg til Senatet fra New York i 2000 og ble valgt med klar margin (12 %). Hun ble gjenvalgt med overveldende margin (36 %) i 2006.

Clinton markerte seg blant annet som medlem av Forsvarskomiteen (2003–2009) og satset på å bygge opp et rykte i det stille som en hardtarbeidende og faglig solid politiker. Som senator la hun likevel også grunnlaget for kritikk hun kom til å møte som presidentkandidat flere år senere, da hun i 2002 stemte for fullmakten som tillot president George W. Bush å igangsette invasjonen av Irak året etter.

I 2007 erklærte hun seg som kandidat til presidentvalget i 2008. Hun var lenge favoritt til å vinne nominasjonen, men tapte for Barack Obama i en jevn valgkamp .

Clinton ble etter valget utnevnt til ny utenriksminister i USA fra 2009. Hun kunngjorde i 2012 at hun ikke ville fortsette i stillingen, og gikk av da etterfølgeren John Kerry var godkjent av Senatet vinteren 2013.

I april 2015 kunngjorde Clinton at hun ønsket å bli nominert som demokratenes kandidat ved presidentvalget i 2016, og denne gangen nådde hun frem.

Hun møtte likevel hardere motstand enn forventet fra senator Bernie Sanders i flere delstater, og som i 2008 slet hun med å mobilisere unge velgere og venstresiden i sitt parti. Der var mange kritiske til hennes nettverk i finanskretser og støtte til Irak-krigen i 2003.

Clinton gikk høsten 2016 til valg på et program som tok opp i seg elementer fra Sanders' kjernesaker, samtidig som hun vektla sin erfaring og kompetanse og kontrasten til den politisk uerfarne motkandidaten Donald Trump.

I valgkampen ble hun stadig satt under press av anklager om uredelighet og maktspill, ofte med tiden som førstedame som bakteppe. Etterforskningen av den private e-postserveren hun fikk installert hjemme i tiden som utenriksminister ble en særlig belastning, sammen med anklager om samrøre i håndteringen av Clinton-familiens veldedige stiftelse. Meningsmålinger tydet på at inntrykket av uredelighet festet seg hos mange velgere.

Clinton har over tid vært regnet som sentrumsorientert i utenrikspolitikken og i økonomiske spørsmål. Hun har også markert seg med et særlig engasjement for kvinners rettigheter og barns skole- og helsestell.

I mars 2019 sa Clinton at hun ikke kom til å stille som kandidat ved presidentvalget i 2020 eller til verv i hjemstaten New York.

Hillary Clinton har utgitt debattboken It takes a village (1996) og selvbiografiene Levende historie (2004) (original tittel Living History, 2003) og Tøffe valg (2014)(original tittel Hard Choices, 2014). I 2017 kom What happened om valgkampen året før.

• Presidentvalget i USA i 2016