Abscisinsyre, vanlig forkortet ABA (eng. abscisic acid), et plantehormon som ofte er knyttet til stressituasjoner hos planten. Det er et terpenoid med 15 karbonatomer (sesquiterpenoid). ABA dannes fra karotenoider, f.eks. i bladcellenes kloroplaster. Hormonet transporteres i planten gjennom både vedvev og silvev.

Flere stressfaktorer fører til en betydelig økning i innholdet av ABA. Ved vannmangel (tørkestress) induseres en rask og kraftig økning (opp til 40 ganger) i bladenes ABA-innhold. Hormonet transporteres til lukkecellene i spalteåpningene, som reagerer ved å lukke seg. Dette skjer ved at ABA stimulerer til transport av kaliumioner ut av lukkecellene, noe som fører til tap av turgor (saftspenning). Også i røtter som utsettes for tørke kan det produseres ABA som da transporteres til bladene og gir samme effekt på spalteåpningene. Samtidig kan skuddveksten reduseres og rotveksten øke.

Ved stressfaktorer som høyt saltinnhold i jorden og ved frost stimuleres syntesen av ABA i planten. Det ser ut til at ABA under disse forholdene er med på å opprettholde osmotisk balanse i cellene. ABA induserer gener som lager proteiner som gir tørketoleranse. Under frømodningen vil embryo og opplagsnæringen tørke ut. Mengden ABA øker under utviklingen av frø (embryogenesen). ABA har også en hemmende virkning på enkelte vekstprosesser.

Man mente tidligere at et økt innhold av ABA hos trær og busker førte til dannelse av vinterknopper, altså en hemming av videre vekst. Nå synes det nokså usikkert. Derimot har ofte ABA oftest en klar relasjon til frøhvile. Når temperaturen synker om høsten øker innholdet av ABA i frøet og derved induseres også hvilen. Også kunstig tilførsel av ABA til frø fører til hvile. Frøet beskyttes derved mot spiring før vinteren. Det er kanskje heller forholdet mellom ABA og gibberellin som er viktig, idet gibberellin stimulerer frøspiringen, mens ABA-innholdet da avtar. Redusert konsentrasjon av ABA i frø kan gi vivipari. Vivipari vil si at frøene spirer mens frukten fremdeles er festet til planten.

Navnet abscisinsyre ble opprinnelig gitt fordi man mente at hormonet spilte en viktig rolle ved felling av blad og frukter (absisjon). Nå vet man at det er plantehormonet etylen som er aktivt i denne prosessen, men ABA kan fremskynde bladaldring uavhengig av etylen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.