Frøblad, kimblad eller kotyledon, det eller de første blad som dannes hos en kimplante (frøplante) ved spiringen. Anlegg til kimblad sees allerede hos kimen (embryo) i frøet. Etter deres antall blir dekkfrøete planter, Angiospermae, delt i enfrøbladede og tofrøbladede. Nakenfrøete planter, Gymnospermae, har enten 2 frøblad (f.eks. barlind og einer) eller flere kransstilte (f.eks. gran, furu). Frøbladene har vanligvis et annet utseende enn de vanlige bladene som dannes seinere. Frøbladene er oftest de første assimilasjonsorganer, men hos en del planter er de sterkt oppsvulmet og fylt med opplagsnæring (f.eks. eik, erter, bønner), eller de funksjonerer som oppsugingsorgan for næring fra frøhviten (f.eks. oppsugingsorganet skutellum hos gress er et omdannet frøblad) og forblir da innesluttet i frukten eller frøet. Når erter spirer forblir frøbladene nede i jorden (hypogeisk spiring), men hos bønner løftes frøbladene over bakken (epigeisk spiring) når hypokotylen strekker seg. Hypokotylen er den delen av stengelen som befinner seg under frøbladene. Når  erter spirer strekker ikke hypokotylen seg, men derimot strekker den delen av stengelen som er over frøbladene, kalt epikotylen. Ved epigeisk spiring er det strekning av både hypokotyle og epikotyle. Løk er et annet eksempel på epigeisk spiring hvor den første grønne tynne spiren med frøskall i enden er frøbladet.  Se også spiring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.