Frøblad, kimblad eller kotyledon, det eller de første blad som dannes hos en kimplante (frøplante) ved spiringen. Anlegg til kimblad sees allerede hos kimen (embryo) i frøet. Etter deres antall blir dekkfrøete planter, angiospermene, delt i enfrøbladete (monokotyledoner) og tofrøbladete (dikotyledoner). Nakenfrøete planter, gymnospermene, har enten 2 frøblad (f.eks. barlind og einer) eller flere kransstilte på toppen av hypokotylen (f.eks. gran, furu). Frøbladene har vanligvis et annet utseende enn de vanlige bladene som dannes seinere. Frøbladene dør etter en viss tid via programmert celledød. Frøbladene er oftest de første assimilasjonsorganer, men hos en del planter er de sterkt oppsvulmet og fylt med opplagsnæring (f.eks. eik, erter, bønner), eller de funksjonerer som oppsugingsorgan for næring fra frøhviten (endospermen) (f.eks. oppsugingsorganet skutellum hos gress er et omdannet frøblad) og forblir da innesluttet i frukten eller frøet. Når erter spirer forblir de to frøbladene nede i jorden (hypogeisk spiring), men hos bønner løftes frøbladene over bakken (epigeisk spiring) når hypokotylen strekker seg. Hos frøplanter av bønner skrumper frøbladene inn og faller av når opplagsnæringen er oppbrukt. Hypokotylen er den delen av stengelen som befinner seg under frøbladene. Når erter spirer strekker ikke hypokotylen seg, men derimot strekker den delen av stengelen som er over frøbladene, kalt epikotylen. Ved epigeisk spiring er det strekning av både hypokotyle og epikotyle. Løk er et annet eksempel på epigeisk spiring hvor den første grønne tynne spiren med frøskall i enden er frøbladet. Se også spiring.