nukleinsyrer

Nukleinsyrene DNA og RNA er bygget opp flere nukleotider som er koblet sammen til lange kjeder. Et nukleotid består av tre deler: et sukkermolekyl, en nitrogenbase og en fosfatgruppe. Sukkermolekylene og fosfatgruppene danner den ytre grunnstrukturen, mens nitrogenbasene er vendt innover. RNA består av kun én nukleotidtråd, mens DNA består av to nukleotidtråder som holdes sammen av hydrogenbindinger og er formet som en dobbeltheliks.

Nitrogenbasene og sukkermolekylet skiller DNA og RNA fra hverandre. I DNA brukes nitrogenbasene adenin, guanin, cytosin og tymin. Basene bindes sammen to og to av hydrogenbindinger, og de bindes alltid sammen i parene adenin–tymin eller cytosin–guanin. I RNA er tymin byttet ut med uracil, som alltid bindes sammen med adenin. I RNA heter sukkermolekylet ribose og i DNA heter det deoksyribose.

DNA utgjør arvestoffet, det vil si alle genene, i en celle. DNA består av to lange tråder med nukleotider som er bundet sammen av hydrogenbindinger. Disse to trådene er tvunnet slik at de er formet som en dobbeltheliks. Genene ligger etter hverandre langs DNA-tråden. De fleste genene inneholder genetisk informasjon om proteiner. Området mellom disse genene kalles for ikke-kodende DNA, og her ligger blant annet gener som inneholder informasjon om ikke-kodende RNA. Alle genene til en organisme kalles for et genom.

Hvis man hadde strukket ut hele DNA-tråden i en menneskecelle, ville den ha blitt omtrent to meter lang. DNA-tråden blir derfor pakket tett sammen for at den skal få plass i cellen. Det finnes flere nivåer av pakking av DNA-tråden, og på første nivå blir DNA-tråden kveilet rundt proteiner som heter histoner. Hvert nivå av pakkingen av DNA-tråden har et eget navn, og DNA kveilet rundt histoner heter nukleosom. Siste nivå av pakkingen kalles kromosom.

DNA er delt opp i kromosomer i hver celle. Antall kromosomer per celle varierer fra organisme til organisme. I menneskeceller, som er eukaryote celler, er det 46 kromosomer. Det er to eksemplarer av hvert kromosom i hver celle, dette utgjør tilsammen 23 kromosompar. I hvert kromosompar er det ett kromosom som er arvet fra mor og ett som er arvet fra far.

I eukaryote celler finnes DNA hovedsakelig i cellekjernen. I tillegg er det DNA i mitokondrier, som finnes i cytoplasmaet i eukaryote celler. I planteceller, som også er eukaryote, er det DNA i kloroplaster i cytoplasmaet.

I bakterier, som er prokaryote celler, finnes DNA i cytoplasmaet, siden disse ikke har cellekjerne. Kromosomene i bakterier er formet som sirkler, i motsetning til i eukaryote celler der kromosomene er formet som staver. De fleste bakterier har kun ett kromosom, men omkring 10 prosent av bakteriene har to kromosomer eller flere. Bakterier som har to eller flere kromosomer har ett stort kromosom og et eller flere små kromosomer som kalles kromid.

RNA lages gjennom transkripsjon av en gensekvens, det vil si at det dannes en kopi av genet der nukleotiden tymin er byttet ut med uracil. Lengden på RNA-tråden kan være opptil tusen nukleotider, men den er ofte mye kortere.

RNA består av én enkelt tråd med nukleotider, og kan være formet som en rett tråd eller danne bindinger med seg selv og danne løkker.

Det finnes mange typer RNA, som har viktige funksjoner i cellen. De fleste typene RNA kalles for ikke-kodende, siden de ikke inneholder informasjon om proteiner. mRNA, tRNA og rRNA er essensielle i produksjonen av proteiner. mRNA er den eneste typen RNA som kan kalles kodende siden den inneholder kopien av en gensekvens, mens tRNA og rRNA er ikke-kodende RNA. Andre ikke-kodende RNA regulerer genaktiviteten i ulike cellulære prosesser.

• proteinsyntesen
• ribosom
• DNA
• RNA
• transkripsjon
• translasjon
• tRNA
• rRNA
• mRNA
• genregulering