En plante er vivipar når nye planter vokser frem på morplanten. Dette kan dels være ekte vivipari, hvor frøene spirer på morplanten, f.eks. hos enkelte tropiske mangroveplanter. Her skilles «avkommet» relativt sent fra morplanten. Vegetativ eller uekte vivipari er mer alminnelig og finnes også i vår flora. Hos f.eks. harerug og knoppsildre dannes mest yngleknopper og lite blomster.

Også noen arter av gress, bl.a. fjellartene fjellrapp, fjellbunke og geitsvingel er vivipare. Hos disse er det inneragnene i småaksene som vokser ut til små, grønne blad. Hele blomsterstanden inneholder således mange små, vegetative skudd, som danner røtter når de faller ned på jorden. Hos noen av de arter som er undersøkt nærmere har det vist seg at vivipari øker med økning i kromosomtallet. F.eks. kan en triploid form ha normale blomster, mens en tetraploid form av samme art kan være vivipar. Andre forsøk har vist at vivipari hos den enkelte art også er avhengig av lys- og temperaturforhold. Det ser f.eks. ut til at visse fjellplanter som normalt setter frø, sent på sommeren i stedet blir vivipare. Sannsynligvis induseres dette av kortere daglengde og lavere temperatur. Man har også funnet en sammenheng mellom vivipari og lav konsentrasjon av plantehormonet abscisinsyre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.