tofrøbladete planter

Proteafamilien hører til de basale tofrøbladete. De store blomstene hos protea-arter kan overflatisk ligne på korgene hos korgplantefamilien, men hos protea er disse strukturene enkeltblomster. Protea cyaneriodes.
Protea cyanorides
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Skogstorkenebb i storkenebbfamilien er har flere trekk som er vanlige hos rosidene, slik som femtallig blomst, frie kronblader og to kretser av fem pollenbærere.
Skogstorkenebb, hannlig og hunnlig fase
Lisens: CC BY SA 3.0

Tofrøbladete planter er den største av de systematiske gruppene som de dekkfrøete blomsterplantene deles inn i. Navnet på gruppa kommer av at det dannes to frøblad når frøene gror.

Faktaboks

uttale:
tˈofrøbladete
også kjent som:
dikotyledoner, Magnoliatae, Magnoliopsida, Eudicot, trikolpate blomsterplanter

Tradisjonelt har de dekkfrøete plantene vært delt i tofrøbladete og enfrøbladete, men etter nyere systematikk har noen familier som har vært regna til de tofrøbladete blitt skilt ut (basale blomsterplanter) slik at den nye avgrensinga av de tofrøbladete utgjør en monofyletisk gruppe. Det er få karaktertrekk som deles mellom alle disse artene, men blomstene har ofte fire eller fem kronblader. Alle artene har de to frøbladene som har gitt navn til gruppa, men dette trekket har også de basale blomsterplantene.

Karaktertrekk

Et viktig karaktertrekk som skiller de tofrøbladete fra den andre store gruppa av blomsterplanter, de enfrøbladete, er altså at frøplanten utvikler to frøblad i motsetning til det ene hos enfrøbladete. Det eneste felles trekket for den reviderte tofrøbladete gruppa er morfologiske detaljer i pollenkornene, de har tre spireporer i pollenveggen der pollenslangen kan vokse fram. Denne egenskapen har vært foreslått som utgangspunkt for nytt navn på gruppa, de trikolpate blomsterplantene.

Det er allikevel noen karaktertrekk som er vanlige i gruppa. Plantene har ofte en hovedrot i motsetning til de enfrøbladete som har knipperot. De tofrøbladete har også, i motsetning til de enfrøbladete, mulighet for sekundær tykkelsesvekst, det vil si at stammen kan vokse i tykkelse. Bladene er ofte ganske breie eller de er oppdelte i småblader, men variasjonen er stor. Bladnervaturen er som regel fjærforma eller håndforma i motsetning til linjeforma som er vanlig hos de enfrøbladete. Mange tofrøbladete har fire eller fem blomsterblader og like mange eller det dobbelte antallet pollenbærere.

Evolusjon og systematikk

Revebjelle har flere trekk som er vanlige blant asteridene, blant annet sammenvokst krone.

Den reviderte tofrøbladete gruppa, Eudicot – «ekte tofrøbladete», utgjør en monofyletisk gruppe. Basert på funn av fossilt pollen regnes gruppa å ha evolvert for noe mer enn 125 millioner år siden.

Den nye avgrensinga av de tofrøbladete inndeles i 312 familier i 44 ordner med om lag 200 000 arter og utgjør rundt to tredeler av alle blomsterplantene. Denne meget store og mangfoldige gruppa kan deles i tre grupper.

Først er det en samling av rundt femten familier som tidlig i evolusjonen skilte lag med resten. Disse, basale tofrøbladete, omfatter om lag 6000 arter med store familier som soleiefamilien, valmuefamilien og den tropiske Proteaceae (se Protea). I denne gruppa finnes flere familier som har arter med stort antall blomsterdeler, noe som regnes som et opprinnelig trekk.

De resterende artene deles i to utviklingslinjer, rosider og asterider som er navngitt etter rosefamilien og korgplantefamilien (Asteraceae). Begge disse gruppene kan igjen deles i to grupper.

Rosidene består hovedsakelig av arter med frie kronblader og de to hovedgruppene er fabider som har navn etter erteblomstfamilien (Fabaceae) og malvider etter kattostfamilien (Malvaceae). I den første av disse gruppene finnes de store familiene rosefamilien, erteblomstfamilien og vortemelkfamilien. Blant malvidene finnes de store, hovedsakelig tropiske familiene myrtefamilien og Melastomataceae i tillegg til kattostfamilien og korsblomstfamilien. Rosidene utgjør om lag 80 000 arter.

Asteridene har mange arter med sammenvokste kronblader og de består av to hovedgrupper som kalles campanulider etter klokkefamilien (Campanulaceae) og lamider etter leppeblomstfamlien (Lamiaceae). Foruten klokkefamilien finnes skjermplantefamilien og korgplantefamilien i campanulidene. Til lamidene hører blant andre leppeblomstfamilien, maskeblomstfamilien og maurefamilien. Asteridene utgjør over 110 000 arter.

Det er også noen grupper av familier som man foreløpig ikke vet hvor skal plasseres og noen som man er usikker på den eksakte plasseringa til i det fylogentiske treet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • M. J. M. Cristenhusz, M. F. Fay og M. W. Chase 2017. Plants of the world. An illustrated encyclopedia of vascular plants, Kew Publishing, London

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg