Hydratisering, det at ioner løst i vann er omgitt av og bundet til vannmolekyler. Fordi vannmolekyler er polare, vil de ordne seg slik at vannets negative side (oksygenatomet) peker mot positivt ladde ioner, mens molekylets positive side (hydrogenatomene) vil peke mot negativt ladde ioner. Bindingene er hovedsakelig elektrostatiske (ione–dipol-binding), men bindingen kan også være eller ha bidrag fra en kovalent, dativ binding. Oksygenatomet i vann danner en lewisbase, og kan derfor donere elektroner og danne bindinger til positive ioner (lewissyrer). Hydratiserte metallioner hvor dative bindinger er dominerende, er typisk omgitt av seks eller (sjeldnere) fire vannmolekyler. Antallet vannmolekyler (koordinasjonstallet) som omgir ionet kan være til dels langt høyere hvis metallionet er stort (høyt atomnummer og lav ladning) og bindingene hovedsakelig av ione–dipol-karakter.

Bindingene mellom metallionet og oksygenatomet i vann kan bli sterke slik at bindingene innen vannatomene svekkes. Resultatet blir at de hydratiserte metallionene spalter av H+-ioner, og gjør vannet de er løst i surt. Noen av metallionene reagerer så surt at de kan sammenlignes med relativt sterke syrer som fosforsyre og oksalsyre. Aluminiumsalter brukes som surgjøringsmiddel i matvarer.

Den sterke hydratiseringen kan vanskeliggjøre dannelsen av vannfrie salter. Hvis man damper inn en vannløsning av aluminiumklorid, AlCl3, vil man først få dannet krystaller av fast AlCl3 · 6H2O. Ved videre oppvarming vil noe av vannet drives av, men etter hvert vil kloridet hydrolysere og i stedet for vannfri AlCl3 ender man opp med Al2O3 og saltsyre, HCl.

H+-ioner er alltid hydratisert og oppgis derfor ofte som H3O+-ioner. Bindingen til vannatomet brytes og gjendannes ekstremt raskt, noe som bidrar til at H+-ionet beveger seg raskere enn noen andre ioner i vann.

Bindingene mellom vannmolekylene og negative ioner er som regel rent elektrostatiske og svakere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.