Vernalisering, fysiologisk prosess der blomstring hos planter stimuleres etter at de har vært utsatt for en periode med lav temperatur. Det betyr at slike planter må gjennom en vinter før de kan blomstre neste sommer. Med lav temperatur menes ikke frost, idet 1–5 °C har optimal virkning hos de fleste aktuelle planter. Varigheten av kuldeperioden kan variere fra noen uker til flere måneder. Når det gjelder krav til vernalisering, skilles det mellom flere typer av planter. Vel kjent er høstkornsortene høsthvete og høstrug. Disse såes om høsten, spirer og vokser opp til små planter før kuldeperioden stanser veksten. Når veksten starter på ny om våren, vil plantene få en tidligere blomstring og høyere avling enn hvis de samme plantene såes om våren. Alternativt til høstsåing kan man la korn av høstsortene ta opp vann og så legge dem i kjølerom noen uker før såing om våren. Andre vinterettårige (vinterannuelle) arter som krever vernalisering for blomstring om våren, er bl.a. vårrublom, åkerveronika og dvergsmyle.

En annen type planter som krever vernalisering, er en del toårige (bienne) planter, f.eks. bete, selleri, kål og gulrot. Disse vokser rent vegetativt det første året, hvor de danner en kraftig bladrosett eller et lagringsorgan. Normalt får plantene lav temperatur den følgende vinter. Dette induserer en sterk strekningsvekst av blomsterstilkene og blomstring den påfølgende sommer. Hvis slike planter tas inn i et varmt veksthus om vinteren, vil de ikke blomstre, men vokse rent vegetativt i flere år. Hvis de toårige plantene blir utsatt for lav temperatur allerede den første våren eller forsommeren, vil de blomstre dette året (stokkløping) uten å danne noe matnyttig produkt, en uønsket situasjon ved grønnsakdyrking. Virkningen av vernalisering kan motvirkes ved umiddelbart etter kuldeperioden å gi plantene høy temperatur (devernalisering). Vernalisering av toårige planter kan erstattes ved å tilføre plantehormonet gibberellin.

Det er gjerne et samspill mellom temperatur og daglengde i reguleringen av blomstringsinduksjonen. Det betyr iallfall for noen arter (evt. sorter) at det kreves lang dag (fotoperiode) etter vernaliseringen for å oppnå blomstring. Hos flerårige urter, bl.a. mange gressarter, må de nye skuddene som dannes hvert år vernaliseres, slik at skuddene bruker to år på sin utvikling. Hos mange av disse plantene kan vernaliseringen erstattes av en periode med korte dager. Hos plantene er det apikalmeristemet, vekstpunktet, som oppfatter den lave temperaturen (evokasjon). Ved vernalisering av frø (korn) er det embryo som er aktivt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.