Tørr nøttaktig frukt vanlig i grasfamilien, inkludert kornslagene (cerealier). Dannet fra ett frøblad hvor fruktveggen (perikarp) er vokst sammen med frøskallet. Innen noen slekter, for eksempel bygg, er fruktveggen også vokst sammen med forblad og inneragne. Vi får da sett utenfra og innover i byggkornet: inneragne/forblad, fruktvegg, frøskall, sammenpressede celler fra nucellus og deretter et aleuronlag. Aleuronlaget består av 1-4 lag med levende proteinrike celler som omgir endospermen (frøhviten), unntatt ved bukfuren.

Noen kornsorter har farget korn som skyldes anthocyaniner i aleuronlaget. Hos hvete og mais er aleuronlaget bare ett cellelag, hos bygg er det tre lag celler. Noen moderne hvetesorter har ikke fruktvegg- og frøskall. Endosperm inneholder opplagsnæring  i form av små og store stivelseskorn, cellevegger og frølagringsprotein. Frølagringsproteiner er fra gammelt av klassifisert ut fra deres løselighet i vann (albuminer), saltløsning (globuliner), alkaliløsning (gluteliner) og 70 prosent etanol (prolaminer). Tidlig i frø- og embryoutviklingen er endospermen (frøhvite) hvit og melkeaktig. Etter hvert under frøutviklingen skjer det cellularisering og endospermen dør ved kontrollert programmert celledød.

Frøskall, aleuronlag og embryo selges som fiberrikt kli og fjernes fra endospermen når det skal lages hvitt mel (polering). Ved poleringen blir de delene som inneholder mest protein, mineraler og vitaminer fjernet fra frøet. 

Embryoet, som ved spiring danner en frøplante (kimplante),  har en koleoptile (bladskjede) som beskytter bladanlegget og et rotanlegg med rotapikalt meristem dekket av en beskyttende rotskjede (koleorhiza). Mellom embryo og endospermen ligger det et oppsugings- og absorbsjons-organ (skutellum) med epitelceller som under frøspiring suger opp den nedbrutte opplagsnæringen fra endospermen. Skutellum tilsvarer utviklingsmessig det andre frøbladet  hos de enfrøbladete gras. Ette at det tørre frøet tar opp vann (imbibering) vil plantehormonet gibberellin utskilt fra embryo gi syntese av flere enzymer som bryter ned opplagsnæringen i frøet. Enzymet beta-glukanase bryter først ned celleveggene i endospermen bestående av beta-glukan. Deretter vil alfa-amylase og beta-amylase dele opp stivelse til sukker, og proteaser degraderer lagringsproteiner til peptider og aminosyrer, som gir vekst i den unge frøplanten inntil den får dannet blad og startet fotosyntesen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.