Norges flagg av . Falt i det fri (Public domain)

Norges flagg

Norges flagg
Av .
Det norske orlogsflagget er et splittflagg. Bildet er fra Fredriksten festning.

Det norske flagget har et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn.

Flagget ble utformet av Frederik Meltzer og vedtatt av Stortinget 17. mai 1821. Meltzer begrunnet forslaget sitt med at det nye flagget burde ha frihetens farger: rødt, hvitt og blått, men ellers en mest mulig tradisjonell utforming.

I 1899 ble det lov å bruke flagget slik vi kjenner det, og etter unionsoppløsningen i 1905 ble dette det offisielle norske flagget.

Farge og proporsjoner

Flaggloven av 1898 beskriver flaggets farger og proporsjoner. Fargebeskrivelsen i denne er at flagget skal være «høirødt» og «mørkeblaat».

Utenriksdepartementet foreslo, gjennom en intern anbefaling frem til 2018 at man etter Pantone fargesystem skal benytte PMS 032 U for rødfargen og PMS 281 U for blåfargen ved trykk på silkepapir. Utenriksdepartementet gir nå ingen anbefalinger for korrekt reproduksjon av flaggets farger.

Det norske flaggets proporsjoner skal være bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6.

Historikk

Hertuginne Ingebjørgs segl. Seglets innskrift er Ingiburgis dei gracia ducisse sweorum («Ingebjørg med Guds nåde hertuginne av Sverige»).
Av /Carl Fredrik Lindberg .

Den eldste formen for norsk flagg man kjenner, er riksvåpenets løve på flagg- eller bannerduk. Et slikt banner gjengis på hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Senere ble det av og til brukt som flagg på skip og festninger. Dette flagget, som var et kongeflagg, hadde en gullfarget løve med en sølvfarget øks på rød bunn.

Unionsflagg

På 1600- og 1700-tallet ble det etter hvert vanlig å bruke det danske flagget, Dannebrog, også på norske krigsskip og festninger. Fra 1748 var dette flagget det eneste anerkjente dansk-norske handelsflagget.

Flaggdebatten i 1821

Etter atskillelsen fra Danmark ble Dannebrog med den norske løven i øverste felt ved stangen innført som Norges flagg. Dette var handelsflagg til 1821, da det nåværende norske flagget, hvitkantet blått kors på rød bunn, ble vedtatt av Stortinget, etter forslag fra kjøpmann og stortingsrepresentant Frederik Meltzer. Dette var også handelsflagg, til 1838 bare brukt nord for Kapp Finisterre.

Flaggalternativer i 1821

De fleste utkastene som ble stilt ut i Stortinget i 1821.

Sildesalat og kombinasjonsflagg

Norges flagg i forskjellige perioder.
.

I fjernere farvann måtte norske skip bruke det svenske flagget, eller fra 1818 et unionsflagg basert på det svenske flagget, med et hvitt skråkors på rød bunn i øverste felt ved stangen. Som orlogsflagg for begge land i unionen mellom Norge og Sverige var det allerede i 1815 innført et svensk splittflagg med det samme røde og hvite merket, hvor rødt og hvitt ble oppfattet som «norske» farger.

I 1844 gav Oscar 1 de to landene likestilling i flaggspørsmålet. Begge land fikk sine nasjonale flagg med et unionsmerke i svenske og norske farger (på folkemunne kalt «sildesalaten») i øverste felt ved stangen.

Eget flagg

Postflagget på hurtigruteskipet MS Lofotoen
Postflagg
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Den voksende selvstendighetstrangen i Norge medførte krav om å fjerne unionsmerket fra flagget. Etter langvarige politiske stridigheter ble det «rene» flagget offisielt antatt som handelsflagg ved lov av 10. desember 1898, kunngjort uten kongelig resolusjon etter tredje gangs vedtak i Stortinget. Ved unionsoppløsningen i 1905 ble unionsmerket også tatt ut av orlogsflagget.

Loven av 1898 fastslår at «Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag». Forholdet mellom lengde og bredde (22:16) og mellom fargefeltene ble også foreskrevet. Samme flagg med splitt og tunge ble tatt i bruk på statens offentlige bygninger, post- og tollfartøyer, og fra 1905 også som orlogsflagg.

Post- og tollflagg har i midten et hvitt felt med ordene post eller toll med krone over. Kommandoplasser til sjøs og til lands kan være utstyrt med splittflagg med egne merker i øverste felt ved stangen for å angi sjefen for Forsvarsdepartementet, forsvarssjef og så videre.

Kongeflagget

Kongeflagget
Av .

Kongeflagget har riksvåpenets gull-løve på rød rektangulær duk; Kronprinsens flagg er kongeflagget med splitt.

Riksseglet

Kong Håkon 5s segl med riksløven i skjoldet, kronet hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. Hjelmtegnen er en skjerm med spisser og fjærdusker, på skjermen en oppvoksende riksløve.
Segl
Av .

Riksseglene som ble brukt i Norge på 1200- og 1300-tallet inneholdt kongens navn og tittel med mer, og bilde av kongen og Norges riksvåpen. Fra 1500-tallet har både fellesriksseglene (for riksstyring og lovgivning) og de særnorske (for justisvesenet) bare inneholdt riksvåpenet. Den nåværende utformingen er fastsatt i kongelig resolusjon av 19. mars 1937: «Noregs riksinnsigle skal i stempelen ha riksvåpenet i skjoldform under kongekrone med kongsnamn og kongetitel i omskrift.»

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg