Norges flagg. Av . Falt i det fri (Public domain)

Norges flagg

Norges flagg
Av .
Det norske orlogsflagget er et splittflagg. Bildet er fra Fredriksten festning.

Artikkelstart

Det norske flagget har et mørkeblått nordisk kors med hvite kanter på rød bunn.

Grunnloven av 4. november 1814 (novembergrunnloven) bestemte i § 111: «Norge har Ret til at have sit eget Coffardie-Flag. Dets Orlogs-Flag bliver et Unions-Flag.»

Handelsflagget ble utformet av Frederik Meltzer og vedtatt av Odelstinget 4. mai og av Lagtinget 16. mai 1821. Stortinget sendte lovvedtaket til regjeringen, som forela det for kong Carl Johan til sanksjon 13. juli. Kongen valgte imidlertid ikke å sanksjonere loven, men vedtok det ved kongelig resolusjon samme dag til bruk i nære farvann.

Meltzer begrunnet forslaget sitt med at det nye flagget burde ha frihetens farger: rødt, hvitt og blått, som i det franske, nederlandske, amerikanske og britiske flagg. Ellers foreslo han et korsflagg etter skandinavisk tradisjon. Han mente at et rødt flagg med hvitt kors tilfredsstilte dem som ville minnes foreningen med Danmark, mens blåfargen var en høflig gest til den nye unionspartneren.

Handelsflagget fra 1821 var alltid et lovlig flagg til lands og i nære farvann, men ble avløst av unionsflagg i 1818 og 1844, se nedenfor. Ved flaggloven av 10. desember 1898 ble unionsmerket fjernet fra handelsflagget. Orlogsflagget beholdt i henhold til Grunnloven unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905.

Historikk

Norges flagg fra middelalderen og fra 1814 til nåtid. Middelalderens flagg hadde sin tids versjoner av den norske løve. Bildet her er nåtidens kongeflagg med den norske løve fra 1905.
Norges flagg i forskjellige perioder

Den eldste formen for norsk flagg man kjenner, er riksvåpenets løve på flagg- eller bannerduk. Et slikt banner gjengis på hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Dette var et kongeflagg med riksvåpenets gylne løve med sølvfarget øks på rød bunn. Senere ble det av og til brukt som flagg på skip og festninger.

I union med Danmark

På 1600- og 1700-tallet ble det etter hvert vanlig å bruke det danske flagget, Dannebrog, også på norske krigsskip og festninger. Fra 1748 var dette flagget det eneste anerkjente dansk-norske handelsflagget. Orlogflagget hadde splitt, men uten tungen som orlogsflagg etter 1814 fikk.

Flaggdebatten i 1821

Flaggforslag innkommet til Stortinget i 1814 og 1815, og 13 av 18 forslag som ble innlevert til Stortingets flaggkomité før behandling i Odelstinget 4. mai 1821.
Flaggforslag 1814, 1815 og 1821
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter atskillelsen fra Danmark ble Dannebrog med den norske løven i øverste felt ved stangen innført som Norges flagg. Dette var handelsflagg til 1821, da det nåværende norske flagget, hvitkantet blått kors på rød bunn, ble vedtatt av Stortinget etter forslag fra kjøpmann og stortingsrepresentant Frederik Meltzer og endelig bestemt ved kongelig resolusjon 13. juli 1821. Dette var et handelsflagg, til 1838 bare brukt nord for Kapp Finisterre.

Flaggalternativer i 1821

De fleste utkastene som ble stilt ut i Stortinget i 1821.

Sildesalat og kombinasjonsflagg

Hertuginne Ingebjørgs segl. Seglets innskrift er Ingiburgis dei gracia ducisse sweorum («Ingebjørg med Guds nåde hertuginne av Sverige»).
Av /Carl Fredrik Lindberg .

I fjernere farvann måtte norske skip bruke det svenske flagget, eller fra 1818 et unionsflagg basert på det svenske flagget, med et hvitt skråkors på rød bunn i øverste felt ved stangen. Som orlogsflagg for begge land i unionen mellom Norge og Sverige var det allerede i 1815 innført et svensk splittflagg med det samme røde og hvite merket, hvor rødt og hvitt ble oppfattet som «norske» farger.

I 1844 gav Oscar 1 de to landene likestilling i flaggspørsmålet. Begge land fikk sine nasjonale handelsflagg og orlogsflagg med et unionsmerke i svenske og norske farger (på folkemunne kalt «sildesalaten») i øverste felt ved stangen. Unionsmerket markerte at begge de forente kongeriker var likeverdige i unionen.

Eget flagg

Norges kongeflagg fra 1844 til 1905. Fra Salmonsens Konversationsleksikon 1901. Kongevåpenet her er en uoffisiell versjon, der Norges riksvåpen står først. I det offisielle kongeflagget sto Sveriges våpen foran Norges.
Norges kongeflagg etter Salmonsens Konversationsleksikon 1901
Lisens: CC BY SA 3.0

Den voksende selvstendighetstrangen i Norge medførte krav om å fjerne unionsmerket fra flagget. Etter langvarige politiske stridigheter ble det «rene» flagget offisielt antatt som handelsflagg ved lov av 10. desember 1898, kunngjort uten kongelig resolusjon etter tredje gangs vedtak i Stortinget. Ved unionsoppløsningen i 1905 ble unionsmerket også tatt ut av orlogsflagget.

Kongeflagget

Kongeflagget
Av .

Norges kongeflagg var fra 1844 til 1905 orlogsflagget med unionsmerke og splitt og tunge, og med kongevåpenet, identisk med unionsvåpenet midt i flaggets kors. Unionsvåpenet, vedtatt ved kongelig resolusjon i sammensatt statsråd 20. juni 1844, inngikk i kong Oscar 1.s «morgengave til det norske folk». Vedtaket markerte full likestilling mellom Norge og Sverige, med de to lands våpen i et vertikalt delt skjold med to kroner over. De bekreftet at unionen besto av to selvstendige kongeriker, mens våpenkappen med én over kongekrone bekreftet at de hadde en felles konge. Unionskongene brukte norsk kongeflagg i Norge og et tilsvarende svensk kongeflagg i Sverige.

Etter unionsoppløsningen vedtok Christian Michelsens regjering 15. november 1905 en resolusjon om et nytt kongeflagg, høyrødt og med proporsjonene 5:7. Motivet skulle være «en opreist, kronet, gylden løve, holdende i forlabberne en opløftet stridsøxe med gyldent skaft og blad af sølv», som i vedtaket om riksvåpen i 1844. Kronprinsens flagg, innført i 1924, er kongeflagget med splitt.

Flaggloven av 1898

Postflagget på hurtigruteskipet MS Lofotoen
Postflagg
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Flaggloven av 1898 fastslår at «Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag». Forholdet mellom lengde og bredde (22:16) og mellom fargefeltene ble også foreskrevet. Samme flagg med splitt og tunge ble tatt i bruk på statens offentlige bygninger, post- og tollfartøyer, og fra 1905 også som orlogsflagg.

Post- og tollflagg har i midten et hvitt felt med ordene post eller toll med krone over. Kommandoplasser til sjøs og til lands kan være utstyrt med splittflagg med egne merker i øverste felt ved stangen for å angi sjefen for Forsvarsdepartementet, forsvarssjef og så videre.

Utenriksdepartementet foreslo, gjennom en intern anbefaling frem til 2018 at man ved trykk på silkepapir etter Pantone fargesystem skulle benytte PMS 032 U for rødfargen og PMS 281 U for blåfargen. Ifølge Pantones offisielle fargeguide tilsvarer dette for øvrig webfargene #F65058 for rødt #3F4A75 for blått. Etter kritikk fra norske flaggprodusenter som mente fargen ikke var høyrød nok trakk utenriksdepartementet tilbake anbefalingen, og departementet uttalte senere at denne retningslinjen kun var ment til intern bruk for trykksaker. Utenriksdepartementet gir nå ingen anbefalinger for korrekt reproduksjon av flaggets farger, og i 2018 anmodet utenriksministeren at flaggprodusentene tar initiativ til å lage en felles bransjestandard.

Flaggprodusenten Langkilde & Søn og flere andre norske flaggprodusenter bruker vanligvis rødfargen PMS 200 C og blåfargen PMS 281 C. Disse fargene angis også av Oslo Orlogsforening. Ifølge Pantone sin offisielle fargeguide tilsvarer dette for øvrig webfargene #BA0C2F for rødt #00205B for blått.

Det norske flaggets proporsjoner skal være bredde: 6-1-2-1-12 og høyde: 6-1-2-1-6.

Flaggregler

Regler for bruk av flagget er fastlagt i flaggloven av 10. desember 1898 (jevnfør Grunnlovens paragraf 120) og i lov om flagging på kommunale bygninger av 29. juni 1933.

Det er fastsatt regler for hvordan det skal flagges fra offentlige bygninger og eiendommer i Norge, men ikke for privat flagging. Utgangspunktet er likevel at flagget skal behandles med respekt.

Flaggheising og -haling

I Sør-Norge heises flagg i månedene mars–oktober kl. 8, i månedene november–februar kl. 9; flagget hales ved solnedgang, dog senest kl. 21. I Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i månedene november–februar kl. 10 og hales kl. 15.

Ved flagging i forbindelse med bisettelser/begravelser heises flagget til topps og fires på «halv stang» (flaggets overkant skal være en tredjedel av flaggstangens lengde nedenfor stangens topp) om morgenen på begravelsesdagen, og heises til topps når seremonien er avsluttet.

Flaggdager

Enkelte dager er ved kongelig resolusjon fastsatt som offisielle flaggdager. På disse dagene er flagging påbudt for offentlige bygninger og eiendommer. Regjeringen kan dessuten beslutte offentlig flagging ved andre høytidelige og festlige anledninger, samt ved offisielle besøk av statsoverhoder.

Flaggdager i Norge

Dato Anledning
1. jan Første nyttårsdag
21. januar* Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
6. februar Samefolkets dag
21. februar* Kong Haralds fødselsdag
1. mai* Offentlig høytidsdag
8. mai* Frigjøringsdagen 1945
17. mai* Grunnlovsdagen
7. juni* Unionsoppløsningen 1905
4. juli* Dronning Sonjas fødselsdag
20. juli* Kronprins Haakons fødselsdag
29. juli Olsok
19. august* Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
25. desember Første juledag
1. påskedag, 1. pinsedag og stortingsvalgsdagen*

*) Dager hvor orlogsskip utfører stor flagging (orlogsflagg på mastetoppene og signalflagg strukket på line fra baugen over mastetoppene til akterenden).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg