Artikkelstart
Grunnloven av 4. november 1814 (novembergrunnloven) bestemte i § 111: «Norge har Ret til at have sit eget Coffardie-Flag. Dets Orlogs-Flag bliver et Unions-Flag.»
Handelsflagget ble utformet av Frederik Meltzer og vedtatt av Odelstinget 4. mai og av Lagtinget 16. mai 1821. Stortinget sendte lovvedtaket til regjeringen, som forela det for kong Carl Johan til sanksjon 13. juli. Kongen valgte imidlertid ikke å sanksjonere loven, men vedtok det ved kongelig resolusjon samme dag til bruk i nære farvann.
Meltzer begrunnet forslaget sitt med at det nye flagget burde ha frihetens farger: rødt, hvitt og blått, som i det franske, nederlandske, amerikanske og britiske flagg. Ellers foreslo han et korsflagg etter skandinavisk tradisjon. Han mente at et rødt flagg med hvitt kors tilfredsstilte dem som ville minnes foreningen med Danmark, mens blåfargen var en høflig gest til den nye unionspartneren.
Handelsflagget fra 1821 var alltid et lovlig flagg til lands og i nære farvann, men ble avløst av unionsflagg i 1818 og 1844, se nedenfor. Ved flaggloven av 10. desember 1898 ble unionsmerket fjernet fra handelsflagget. Orlogsflagget beholdt i henhold til Grunnloven unionsmerket til unionsoppløsningen i 1905.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.