georgskors

Smykke, georgskors i gull med dekor, lengde og bredde 6,2 cm., datert til 600-tallet. Dette smykket som er beregnet til å festes på en drakt, stammer fra Belluno, Veneto, Italia.
The British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Steinkors, kors og fotstykke hugget i ett stykke, høyde cirka 170 cm., datert til mellom 900 og 1400. Dette georgskorset står ved Vereide kirke.
.
Lisens: CC BY 2.5
Anheng, trolig del av sølje, metall med gravert mønster. 1,8 x 1,8 cm. Vest-Telemark Museum har registrert dette motivet som georgskors.
Vest-Telemark Museum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Artikkelstart

Georgskors er et likearmet kors hvor armene er bredere ved endene enn ved punktet der de krysser hverandre.

Faktaboks

Også kjent som
St. Georgskors

Dette motivet har blitt mye benyttet i drakttilbehør i bunader. Motivet går langt tilbake i tiden.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Haugen, Bjørn Sverre Hol red. (2013). Norsk bunadleksikon. Alle bunader og samiske folkedrakter. Oslo: Cappelen Forlag
  • Pocknee, Cyril E. (1962). Cross and Crucifix in Christian Worship and Devotion. London: A.R. Mowbray & Co.
  • Georgskors, visuelt symbol godkjent av Den norske kirke til bruk på blant annet tekstiler (stola), som tegn på vigsling til tjeneste i den kristne kirke.
    Den norske kirke.
    Lisens: Begrenset gjenbruk
  • Sølje, med anheng formet som georgskors, smykke til bunad, utført av Marius Hammer, 1906.
    /Nasjonalmuseet, Oslo.
    Lisens: CC BY 4.0
  • Mynt, georgskors i sentrum, datert til cirka 871-899, knyttet til Alfred den stores tid som konge i Wessex.
    The British Museum, London.
    Lisens: CC BY NC SA 4.0

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Termer og begreper i bildende kunst

Erik Mørstad
Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo