langfredag

Jesus på korset har vært et viktig motiv i europeisk kunst. Edvard Munchs maleri Golgata fra 1900.
Golgata av . Falt i det fri (Public domain)
Korsfestelsen fremstilt av Theophanis Strelitzas (1490–1559).
Korsfestelsen av . Falt i det fri (Public domain)

Langfredag er fredag før påske, dagen til minne om Kristi død på korset. Langfredag har fått navn etter Kristi lange lidelse. I oldtiden var dette en bots- og fastedag, fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.

Faktaboks

Etymologi

norrønt langafrjádagr, etter gammelengelsk langa frigedæg

I Den norske kirke har man denne dagen en enklere liturgi enn vanlig. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet. I folkelig tradisjon var langfredag en sørgedag, hvor ingen måtte være glad. Man skulle holde seg i ro, ikke gå på besøk eller drive med noen form for moro og lek. Både folk og fe skulle faste denne dagen for å lide med Jesus. Mange steder firte man flagget på halv stang. Et fenomen var langfredagsarbeidet, hvor man skulle identifisere seg med Kristi lidelse ved å plage seg selv med hardt arbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg