Langfredag, fredag før påske, dagen til minne om Kristi død på korset. Langfredag har fått navn etter Kristi lange lidelse. I oldtiden var dette en bots- og fastedag, fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.

I Den norske kirke har man denne dagen en enklere liturgi enn vanlig. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet. I folkelig tradisjon var langfredag en sørgedag, hvor ingen måtte være glad. Man skulle holde seg i ro, ikke gå på besøk eller drive med noen form for moro og lek. Både folk og fe skulle faste denne dagen for å lide med Jesus. Mange steder firte man flagget på halv stang. Et fenomen var langfredagsarbeidet, hvor man skulle identifisere seg med Kristi lidelse ved å plage seg selv med hardt arbeid

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.