Langfredag, fredag før påske, dagen til minne om Kristi død på korset. Langfredag har fått navn etter Kristi lange lidelse. I oldtiden var dette en bots- og fastedag, fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.

I Den norske kirke har man denne dagen en enklere liturgi enn vanlig. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet. I folkelig tradisjon var langfredag en sørgedag, hvor ingen måtte være glad. Man skulle holde seg i ro, ikke gå på besøk eller drive med noen form for moro og lek. Både folk og fe skulle faste denne dagen for å lide med Jesus. Mange steder firte man flagget på halv stang. Et fenomen var langfredagsarbeidet, hvor man skulle identifisere seg med Kristi lidelse ved å plage seg selv med hardt arbeid

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.