Hakekorset. Tysk hakekorsflagg. Fra 1920 nazistenes partiflagg og i perioden 1933–1945 Tysklands nasjonalflagg.
.

Hakekors er et likearmet kors med armene bøyd i rett vinkel. Hakekorset har fra gamle tider over store deler av verden vært brukt som religiøst symbol, magisk tegn og som ornament. I dag er det mest kjent som symbolet for nazisme.

Faktaboks

Også kjent som
indisk svastika latin crux gammata

Historie

Hakekorset (portal, Sarnath)

Hakekorset. Portal med hakekors-ornamentikk ved jernbanestasjonen i Sarnath, India.

Fra første utgave av Aschehougs leksikon (1906–1913)

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hakekorset har nok i likhet med andre, enkle ornamentmotiver og tegn oppstått og blitt brukt uavhengig innen forskjellige kulturområder. For eksempel opptrer det allerede i tidlig kobberalder i Elam. I Europa er det kjent så vel fra de tidlige, båndkeramiske Donaukulturer som i ettermykensk jernalder, og det har helt fra oldtiden vært anvendt som kristent symbol.

Fra gammelt av har hakekorset vært meget utbredt i India og Øst-Asia. I Kina er det et lykketegn og talltegn for 10 000. I Japan er heraldisk emblem for flere gamle adelsfamilier. For øvrig forekommer det spredt både i Afrika og Amerika.

I Norge er hakekorset kjent tilbake til jernalder, både på helleristninger (for eksempel Kårstad-ristningen) og fra gravfunn (for eksempel Snartemo, Oseberg). I mellomkrigstiden ble hakekorset brukt som et symbol på elektrisk kraft, og finnes fortsatt på portene til daværende Oslo Lysverkers kontorbygning i Oslo, tatt i bruk i 1932.

Hakekorsets historie og opprinnelse har vært meget diskutert, ikke minst fordi det har vært oppfattet som et spesielt germansk eller indoeuropeisk symbol. Dette fikk de tyske nazistene til å bruke det som sitt hovedsymbol.

Hakekors som nasjonalsymbol

I Finland var hakekors ikke sjelden brukt i folkekunsten og ble lenge oppfattet som et nasjonalsymbol. Under og etter frigjøringen fra Russland i 1917 ble hakekorset benyttet i utformingen av den militære ordenen Frihetskorset i 1918, tegnet av Akseli Gallen-Kallela. Det finske presidentflagget har dette ordenstegnet i kantonen. Samme kunstner tegnet i 1919 ordenskjedet til Finlands hvite roses orden, bestående av ni gylne hakekors. Disse ble imidlertid fjernet i 1963 etter at president Charles de Gaulle følte seg ubekvem med utmerkelsen. Flyene til Finlands flyvåpen hadde blå hakekors som kjennetegn på flyene fra 1918 til 1945. Latvia brukte rødt hakekors som kjennetegn på sine fly fra 1919 til 1940.

Det nasjonalsosialistiske hakekorset

NSDAP
NSDAP-medlemmer bærer flagg med hakekors inn i kongresshallen i Nürnberg, dagen før partiets årsmøte i 1935.
Av /NTB scanpix.

Hakekorset var også det offisielle symbolet til den nasjonalsosialistiske (nazistiske) bevegelsen. Som partisymbol ble det først foreslått i 1919 av Friedrich Krohn, en tannlege fra Sternberg, da partiet het Deutsche Arbeiterpartei (DAP). I hans versjon var hakekorset dreid 45 grader, mens korsets haker var kurvede og vendt mot venstre. Etter at Adolf Hitler fikk en ledende posisjon i partiet og i februar 1920 omdøpte det til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP), tok han opp igjen Krohns idé om hakekorset som partisymbol, etter å ha vurdert flere alternative løsninger. Han rettet ut korsets haker og flyttet dem mot høyre, slik at hakekorset ble formet til å dreie med urviseren.

Hitler avviste det nye tyske flaggets farger – sort, rødt og gult – som han assosierte med «novemberforbryterne», da partiets flagg skulle lages. Han baserte flagget på det tyske keiserrikets flaggfarger – sort, hvitt og rødt – men på en måte som gjorde koblingen til keisertiden minst mulig påfallende. Flagget som ble valgt besto av rød bunn med et svart hakekors på en hvit skive helt i midten. Dette ble også standard motiv for partiets armbind og bannere, som raskt kom i utbredt bruk.

Hakekorset dukket første gang opp på flagg og bannere under et NSDAP-massemøte i München i mai 1920. På dette tidspunktet hadde ikke partiet en profil som skilte det nevneverdig fra mangfoldet av ytre høyre-partier, samt nasjonalistiske og antisemittiske grupperinger som oppstod i første verdenskrigs kjølvann. Nasjonalsosialistenes hakekors ble et symbol som lett identifiserte dem i det tyske politiske landskapet, og spilte en sentral rolle i markedsføringen av NSDAP etter hvert som partiet opplevde markert oppslutning regionalt i Bayern like til ølkjellerkuppet i november 1923 og senere på landsbasis.

Hakekorset ble av Hitler fremstilt som symbolet på «det skapende, virkende livet» og tyskdommens rasemerke. Hitler betegnet flagget som et «uttrykksfullt symbol» på partibevegelsens aktivisme og et som skulle skille nasjonalsosialismen fra tidligere epokers tyske nasjonalisme. Siden NSDAPs mål var å skape en ny tysk stat, anså Hitler det for nødvendig at partiet hadde denne fremtidige statens symbol i sitt flagg.

Partiflagget ble i 1933 innført som handels- og nasjonalflagg likestilt med det gjeninnførte tyske keiserrikets flagg (1871–1919), inntil Riksflaggloven (Reichsflaggengesetz) av 15. september 1935 fastsatte hakekorsflagget som Tysklands eneste flagg. På handels- og nasjonalflagget ble den hvite skiven med hakekors da flyttet litt mot venstre, for slik å skille det visuelt fra partiflagget. Hakekorset prydet også det nye orlogsflagget, «Rikskrigsflagget», innført på samme tid. De nye flaggene var i uavbrutt bruk, sammen med partiflagget, like til Nazi-Tysklands sammenbrudd i mai 1945.

Hakekorset ble et allestedsnærværende symbol i Tyskland i årene 1933–1945, og fra 1939 også i tyske okkuperte områder, benyttet for å synliggjøre nasjonalsosialistenes herredømme, ikke minst under propagandabegivenheter. Det forekom i mange og varierte former på alt fra avishoder, partiskrifter, til statlige bygninger og riksvåpenet.

Hakekorset har siden 1945 vært et forbudt symbol i Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (7)

skrev Håkon Bertil Haugen

Legg merke til nazistenes "hakekors" ble skrevet omvendt kontra SVASTIKA-symbolet! Da må i sannhet hakekorset være det omvendte av påstått beydning av "trivsel" eller "universet" av Svastika. I min forståelse er det da ikke riktig å kalle hakekorset for SVASTIKA. Ikke sant?

skrev Hans Cappelen

Hakekorset finnes, gjennom århundrene og i de ulike landene, gjengitt og avbildet på flere måter, bl.a. speilvendt og med nederst enten en hakespiss eller en flat hakekant. Hakekorset har også fått flere navn/betegnelser, varierende med tid og sted, og noen har villet forbeholde navnet "Svastika" til bare den avbildete versjonen i Aschehougs leksikon. Dette er imidlertid ikke gjennomført konsekvent - iallfall ikke på norsk. Tolkningen/symbolikken varierer også svært mye til ulike tider og steder. Hakekorset og dets noe forskjellige former har derfor ikke en bestemt generell eller alminnelig betydning som f. eks. trivsel, hell og lykke, "ariere" eller annet. Jeg har litteratur-henvisninger og har skrevet mer om dette her: http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html

skrev Lars Roede

Utmerket artikkel. Men Illustrasjonen øverst av det tyske hakekorsflagget må bearbeides. Flagget må avbildes horisontalt så billedteksten får bedre plass og blir mer leselig.

svarte Gunnar D. Hatlehol

Takk. Som du ser er flagget nå lagt horisontalt. Har visningen av billedteksten dermed blitt tilstrekkelig forbedret?

skrev Lars Roede

Nå er alt bra. Flagget er agt horisontalt, som er skikk og bruk for avbildninger av flagg. Og da ble teksten mye mer leselig, uten rare ord-delinger.

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Når ein tek omsyn til at de har ei eiga overskrift for «Det nasjonalsosialistiske hakekorset», kvifor har de ikkje nazistflagget sin variant under denne overskrifta, og heller eit bilete som syner dei mange historiske variantane av hakekorset som hovudbilete?

svarte Ida Scott

Hei! Takk for innspill. Det er nok fordi de fleste i dag forbinder hakekorset med symbolet for nazisme. Generelt bruker vi å ha det mest typiske som øverste bilde. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg