Hakekors, likearmet kors med armene bøyd i rett vinkel. Har fra gamle tider over store deler av verden vært brukt som religiøst symbol, magisk tegn og som ornament

Hakekorset har nok i likhet med andre, enkle ornamentmotiver og tegn oppstått og blitt brukt uavhengig innen forskjellige kulturområder. F.eks. opptrer det allerede i tidlig kobberalder i Elam. I Europa er det kjent så vel fra de tidlige, båndkeramiske Donaukulturer som i ettermykensk jernalder, og det har helt fra oldtiden vært anvendt som kristent symbol. Fra gammelt av har hakekorset vært meget utbredt i India og Øst-Asia. I Kina er det et lykketegn og talltegn for 10 000. I Japan er heraldisk emblem for flere gamle adelsfamilier. For øvrig forekommer det spredt både i Afrika og Amerika.

I Norge er hakekorset kjent tilbake til jernalder, både på helleristninger (eks. Kårstad-ristningen) og fra gravfunn (eks. Snartemo, Oseberg). I mellomkrigstiden ble hakekorset brukt som et symbol på elektrisk kraft, og finnes fortsatt på portene til daværende Oslo Lysverkers kontorbygning i Oslo, tatt i bruk i 1932.

Hakekorsets historie og opprinnelse har vært meget diskutert, ikke minst fordi det har vært oppfattet som et spesielt germansk eller indoeuropeisk symbol. Dette fikk de tyske nazistene til å bruke det som sitt hovedsymbol.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. august skrev Håkon Bertil Haugen

Legg merke til nazistenes "hakekors" ble skrevet omvendt kontra SVASTIKA-symbolet! Da må i sannhet hakekorset være det omvendte av påstått beydning av "trivsel" eller "universet" av Svastika. I min forståelse er det da ikke riktig å kalle hakekorset for SVASTIKA. Ikke sant?

8. september skrev Hans Cappelen

Hakekorset finnes, gjennom århundrene og i de ulike landene, gjengitt og avbildet på flere måter, bl.a. speilvendt og med nederst enten en hakespiss eller en flat hakekant. Hakekorset har også fått flere navn/betegnelser, varierende med tid og sted, og noen har villet forbeholde navnet "Svastika" til bare den avbildete versjonen i Aschehougs leksikon. Dette er imidlertid ikke gjennomført konsekvent - iallfall ikke på norsk. Tolkningen/symbolikken varierer også svært mye til ulike tider og steder. Hakekorset og dets noe forskjellige former har derfor ikke en bestemt generell eller alminnelig betydning som f. eks. trivsel, hell og lykke, "ariere" eller annet. Jeg har litteratur-henvisninger og har skrevet mer om dette her: http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.