Den koptisk-ortodokse kirke, den kristne kirke i Egypt som går tilbake til det første århundre evt. Fra 1990-årene er kirken den største kristne minoritetskirke i Midtøsten. Antallet medlemmer er usikkert, men i følge tilgjengelig statistikk utgjør de cirka 5 prosent av befolkningen i Egypt, det vil si 4-5 millioner. Den koptiske kirke hevder selv at antallet er langt høyere.

I tillegg til antallet koptere i Egypt finnes det koptiske menigheter i Kenya, Sudan, Libya, Israel, Libanon og Sør-Afrika. Fra 1900-tallet har et stort antall koptere emigrert til vestlige land, og i dag finnes det koptiske kirker og klostersamfunn først og fremst i USA, Canada og Australia, men også i flere vesteuropeiske land. Det totale antallet koptere er derfor utvilsomt høyere enn 4-5 millioner.

Kirkens overhode er patriarken i Alexandria, som siden 1000-tallet er bosatt i Kairo. Den koptiske ortodokse kirke ble skilt fra storkirken etter at den sammen med noen andre kirker i regionen ikke godtok beslutningen om Kristi to naturer ved konsilet i Khalkedon i 451. Det vil si at den tilhører de såkalte monofysittiske kirker, men man regner i dag ikke med noen avgjørende læreforskjell i forhold til de øvrige ortodokse kirkene. Den koptisk-ortodokse kirke defineres som en av de fem orientalsk-ortodokse kirker.

Den koptiske kirke har et sterkt kontemplativt preg. Klostrene har en spesiell posisjon, og det var denne kirken som først etablert kristne klostre. Kristne klostre i en rekke land sliter med manglende rekruttering, men siden 1980-tallet har de koptiske klostrene, etter en tidligere nedgang, fått økt rekruttering av både kvinner og menn. Klostrene, særlig nonneklostrene, følger en kontemplativ tradisjon. Men den koptiske kirke har i løpet av de siste tiår også etablert en ny orden av nonner som tjener 'i verden', det vil si deltar i kirkens sosiale arbeid.

I løpet av det tjuende århundre har den koptiske kirken gjennomgått en sterk revitalisering. Søndagsskolebevegelsen har, siden 1940-tallet, vært en sentral drivkraft i denne prosessen, og bevegelsens ledere har ofte hatt, eller har fortsatt, ledende posisjoner i kirkehierarkiet. Kirken kan ikke misjonere i Egypt, og den prioriterer derfor sterkt arbeidet med å undervise egne barn for slik å beholde dem som koptere. Den koptiske søndagsskolen underviser i kirkens lære og rituelle praksis, men den søker også å styrke barnas koptiske identitet gjennom å lære dem å leve som kopter i et muslimsk dominert samfunn. Søndagsskolen kan ofte fungere som en sosial møteplass, og den organiserer for eksempel utflukter til klostre eller andre koptiske steder.

Den koptiske kirke har også utvidet sitt tjenestetilbud. Det arrangeres undervisningstilbud i skolefag og ulike språkkurs. Kirken driver sosialt arbeid rettet mot fattige, medisinske lavterskeltilbud, sykehus, barnehjem, og det organiseres sosiale tilbud som utflukter og markeringer ved spesielle anledninger.

Gudstjenesten er helt sentral. Den viktigste gudstjenesten er på fredag som i Egypt er fridag. Kirken anvender koptisk og arabisk som kirkespråk. Kirken feirer syv sakramenter:

I likhet med andre ortodokse kirker opprettholder den koptiske kirke en omfattende faste-praksis. For eksempel varer fasten før påske i 55 dager. Denne fasten inkluderer at en avstår fra alle animalske produkter og kortere perioder hvor en avstår fra all mat.

Ikoner tillegges, som i andre ortodokse kirker, stor vekt. Den koptiske ikonkunsten har imidlertid et spesielt særpreg. I tillegg anvendes religiøse bilder, ofte av papir, som ikoner, og det er vanlig at koptere dekorerer sine hjem med denne typen 'ikoner' slik at de kan kommunisere med de hellige.

Medlemmer av den koptiske kirke har tradisjonelt tatovert et kors på innsiden av håndleddet. Denne tradisjonen har siden 1990-tallet blitt revitalisert.

Den koptiske kirke er sosialt konservativ, og den advarer klart mot moralsk eksperimentering og for eksempel kjærlighetsforhold utenfor ekteskapet. Kirken anerkjenner kun skilsmisse i tilfeller av seksuelt eller religiøst utroskap. Det vil si hvis en oppdager at ens ektefelle har inngått en relasjon til en annen person, eller ektefellen har konvertert til en annen religion. Da kan ekteskapet oppløses og den uskyldige part kan igjen vies i kirken. De strenge restriksjonene på skilsmisse skaper problemer for mange, og det stilles krav om at det må lempes på restriksjonene. Dette er krav som støttes av enkelte medlemmer av presteskapet.

Kirkens øverste leder, patriarken av Alexandria, omtales også som pave. Den nåværende paven, Tawadros II, ble valgt i 2012.

Kirken er medlem av Kirkenes Verdensråd, og den driver eget misjonsarbeid i flere afrikanske land.

Den etiopiske ortodokse kirke var underlagt patriarken i Alexandria frem til 1948, og fikk full selvstendighet i 1959 med egen patriark i Addis Abeba.

  • Doorn-Harder, Nelly van & Kari Vogt, red.: Between desert and city : the Coptic Orthodox Church today, 1997, isbn 82-7099-257-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.