flagg

Norges flagg fra middelalderen og fra 1814 til nåtid. Middelalderens flagg har hatt en samtidig versjon av den norske løve. Dette er løven i nåtidens kongeflagg.
Norges flagg i forskjellige perioder
Norges handelsflagg, bestemt ved kongelig resolusjon 13. juli 1821. Det ble vedtatt av Odelstinget 4. mai og av Lagtinget 16. mai 1814 etter forslag tegnet av representanten Frederik Meltzer fra Bergen.
Norges flagg
Av .
Lisens: fri
Hvert land kan ha flagg for ulike formål, men noen stater har bare ett flagg til alle formål, som Frankrike.

Artikkelstart

Flagg er en tøyduk med bestemte farger, proporsjoner og eventuelt også symbolske figurer, som heises på stang til lands eller til sjøs eller i mindre utgave i hånden. Små flagg kan også festes til sivile klær eller militære uniformer for å markere nasjonalitet, eller males på kjøretøy, fartøy eller fly i samme hensikt.

I nyere tid er flagg i første rekke brukt som nasjonalmerke, men det brukes også som kjennemerke for byer, institusjoner, foreninger, firmaer med mer. Noen internasjonale organisasjoner har egne flagg. Flagg benyttes også til signalisering.

Flagg har utviklet seg fra banner og fane, som opprinnelig ble brukt til å lede militære avdelinger i strid. Flagg kan føre sin historie tilbake til oldtiden.

Det vitenskapelige studiet av flaggenes opprinnelse, form, symbolbruk og anvendelsesområder kalles vexillologi, av latin vexillum, «liten fane».

Hvert land kan ha flagg for ulike formål. Det vanligste er å ha handelsflagg for sivile fartøy, orlogsflagg for marinens skip og militære anlegg og bygninger til lands, statsflagg for statens sivile bygninger og anlegg, og nasjonalflagg til privat bruk ved festlige anledninger. Noen stater har bare ett flagg til alle formål, som Frankrike og USA.

Handelsflagg

Handelsflagg eller koffardiflagg brukes av et lands sivile handelsflåte. I de nordiske landene er handelsflagget også nasjonalflagg. I noen land har handelsflagget andre proporsjoner enn nasjonalflagget, men er ellers like. Italia har en trikolor i grønt, hvitt og rødt som nasjonalflagg, men handelsflaggets midtfelt har et skjold med våpen for de historiske sjøfartsrepublikkene Venezia, Genova, Amalfi og Pisa for å unngå forveksling med det meksikanske flagget. Luxembourg har en variant av det nederlandske flagget som nasjonalflagg, mens handelsflagget er basert på landets riksvåpen.

Stats- og folkerettslig har flagget særlig betydning for samferdselen til sjøs. Flagget er tegnet på hvor et skip hører hjemme, og hver stat fastsetter selv reglene for retten til å føre dens flagg. Ifølge folkeretten må det imidlertid foreligge en reell tilknytning mellom flaggstaten og skipet (se bekvemmelighetsflagg).

Etter norsk rett, jamfør sjøloven av 24. juni 1994, er hovedregelen at et skip har rett til å føre norsk flagg når det eies av norske borgere eller av selskaper som har en særskilt tilknytning til Norge.

Orlogsflagg

Orlogsflagg (av nederlandsk oorlog «krig») var opprinnelig sjømilitære flagg ført av et lands krigsskip, i de fleste land forskjellig fra handelsflagget. I mange land er dette også hærens flagg, som føres på festninger og militære anlegg. I Norden har alle land orlogsflagg med splitt (Danmark og Island) eller med splitt og tunge (Norge, Sverige og Finland). Finland har i tillegg riksvåpenet i orlogsflagget. I de nordiske land er orlogsflagget også statsflagg. Orlogsflagg har splitt også i Polen, Tyskland og Estland. Mange lands orlogsflagg har riksvåpenet som tillegg til handelsflagget. Noen har maritime symboler, som et anker, i orlogsflagget. Andre har helt avvikende orlogsflagg, som Russland, Georgia og Storbritannia. Sistnevnte har vært forbilde for orlogsflagg i en rekke tidligere kolonier og noen andre land. Japans røde solsymbol er i orlogsflagget utstyrt med 16 røde solstråler.

Under en krig vil stryking (haling) av flagget over en festning eller et orlogsskip være et tegn på overgivelse.

Orlogsgjøs

Norsk og svensk orlogsgjøs og diplomatisk flagg fra 1844 til 1905, identisk med unionsmerket i svenske flagg. Etter Carl Johan Anker (1888): Tegninger af Norges Flag.
Norsk og svensk orlogsgjøs og dipomatisk flagg 1844-1905
Lisens: CC BY NC SA 3.0

En gjøs er et eget flagg i baugen på et skip, oftest i havn eller når det er utsmykket til parade. Handelsskip fører ofte rederiets flagg som gjøs.

I mange land har marinefartøyer en orlogsgjøs i baugen. Det kan være en mindre utgave av orlogsflagget eller et helt annet flagg. I Norge er orlogsgjøsen en kvadratisk utgave av nasjonalflagget. Fra 1844 til 1905 var orlogsgjøsen både i Norge og Sverige identisk med unionsmerket eller sildesalaten i svenske flagg, med proporsjonene 4:5. Mange land har kvadratisk gjøs; noen med kortere utgaver av nasjonalflagget, eller med riksvåpen eller andre nasjonale symboler. Marinene i USA, Hellas, Chile, Liberia og Taiwan bruker nasjonalflaggets kanton som gjøs.

Nasjonalflagg

Sameflagget er et eksempel på et nasjonalflagg.
.
Lisens: fri
Et lands nasjonalflagg og statsflagg er ikke alltid det samme. Bildet viser Wales' nasjonalflagg. Wales' flagg er ikke representert i unionsflagget. Wales var allerede forent med England da England gikk inn i union med Skottland i 1707.

Et nasjonalflagg er symbol for en stat eller en delstat og brukes av både myndigheter og sivilbefolkning i staten eller i en region. Også flagg for kulturelle minoriteter kan betegnes som nasjonalflagg. I Norge er sameflagget et eksempel. Storbritannia består av kongerikene Skottland og England med fyrstedømmet Wales, som alle har egne nasjonalflagg, mens den selvstyrte regionen Nord-Irland bruker unionsflagget. I forbundsstatene Tyskland og Østerrike har de enkelte delstatene egne flagg. I Spania har blant annet regionene Catalonia, Castilla y Leon, Galicia og Baskerland egne flagg. Det har også de 50 delstatene i USA og to karibiske territorier.

Nasjonale flagg har juridisk betydning og nyter rettslig vern mot misbruk. Krenkelse av et annet lands flagg kan få folkerettslige konsekvenser og endog føre til krig. Med henblikk på dette var det ifølge norsk rett (straffeloven 1902, paragraf 95) straffbart å forhåne en fremmed stats flagg. Bestemmelsen er ikke videreført i straffeloven 2005, som trådte i kraft 1. oktober 2015.

Statsflagg

Mange land har et eget flagg for statens sivile bygninger og anlegg. Det kan være landets nasjonalflagg eller dets orlogsflagg, eventuelt med tillegg eller endringer som markere formålet. Landene i Norden bruker orlogsflagget som statsflagg, i Finland med riksvåpenet som tillegg.

Statsoverhoders flagg

Det norske kongeflagget er riksvåpenet på høyrød bunn.
Det norske kongeflagget
Av .

Monarkier har som regel et eget flagg for å markere monarkens oppholdssted, og som også føres på dennes boliger, biler og skip. I republikker kan presidenten føre eget flagg på sin residens og på kjøretøy og skip.

Norges kongeflagg var fra 1844 til 1905 orlogsflagget med unionsmerke og splitt og tunge, og med kongevåpenet, identisk med unionsvåpenet, midt i flaggets kors. Unionsvåpenet, vedtatt ved kongelig resolusjon i sammensatt statsråd 20. juni 1844, inngikk i kong Oscar 1.s «morgengave til det norske folk». Vedtaket markerte likestilling mellom Norge og Sverige, med de to lands våpen i et vertikalt delt skjold med to kroner over. De bekreftet at unionen besto av to selvstendige kongeriker, mens våpenkappen med én kongekrone over bekreftet at de hadde en felles konge. Unionskongene brukte norsk kongeflagg i Norge og et tilsvarende svensk kongeflagg i Sverige.

Etter unionsoppløsningen vedtok Christian Michelsens regjering 15. november 1905 en resolusjon om et nytt kongeflagg, høyrødt og med proporsjonene 5:7. Motivet skulle være «en opreist, kronet, gylden løve, holdende i forlabberne en opløftet stridsøxe med gyldent skaft og blad af sølv», som i vedtaket om riksvåpen i 1844. Kronprinsens flagg, innført i 1924, er kongeflagget med splitt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg