Flagg, tøyduk med bestemte farger, proporsjoner og eventuelt også symbolske figurer, som heises på stang. I nyere tid er flagg i første rekke brukt som nasjonalmerke, men det brukes også som kjennemerke for byer, institusjoner, foreninger, firmaer med mer. Noen internasjonale organisasjoner har egne flagg. Flagg benyttes også til signalisering.

Flagg har utviklet seg fra banner og fane, som kan føre sin historie tilbake til oldtiden.

Det vitenskapelige studium av flaggenes opprinnelse, form, symbolbruk og anvendelsesområder kalles vexillologi (av lat. vexillum, 'liten fane').

For det enkelte lands nasjonale flagg skilles det gjerne mellom statsflagg, handelsflagg (handelsflåten) og orlogsflagg (marinen). Det nasjonale flagg har juridisk betydning og nyter rettslig vern mot misbruk. Krenkelse av et annet lands flagg kan få folkerettslige konsekvenser og endog føre til krig. Med henblikk på dette er det ifølge norsk rett (strl. § 95) straffbart å forhåne en fremmed stats flagg.

Det norske flaggs form og farge og reglene for bruk av flagget er fastlagt i lov av 10. des. 1898 (jfr. Grl. § 111) og 29. juni 1933. 

Stats- og folkerettslig har flagget særlig betydning for samferdselen til sjøs. Flagget er tegnet på hvor et skip hører hjemme, og hver stat fastsetter selv reglene for at skip skal ha rett til å føre dets flagg. Ifølge folkeretten må det imidlertid foreligge en reell tilknytning mellom flaggstaten og skipet.

Etter norsk rett, jf. sjøloven av 24. juni 1994, er hovedregelen at et skip har rett til å føre norsk flagg når det eies av norske borgere eller av selskaper som har en særskilt tilknytning til Norge. Strl. § 423 rammer uberettiget bruk av norsk flagg på skip.

Under en krig vil strykning (haling) av flagget over en festning eller et orlogsskip være et tegn på overgivelse.

Det er fastsatte regler for hvordan det skal flagges fra offentlige bygninger og eiendommer i Norge, men ikke for privat flagging. Utgangspunktet er likevel at flagget skal behandles med respekt.

I Sør-Norge heises flagg i månedene mars–oktober kl. 8, i månedene november–februar kl. 9; flagget hales ved solnedgang, dog senest kl. 21. I Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i månedene november–februar kl. 10 og hales kl. 15.

Ved flagging i forbindelse med bisettelser/begravelser heises flagget på «halv stang» (flaggets overkant skal være 1/3 av flaggstangens lengde nedenfor stangens topp) om morgenen på begravelsesdagen, og heises til topps når seremonien er avsluttet.

Enkelte dager er ved kongelig resolusjon fastsatt som offisielle flaggdager. På disse dagene er flagging påbudt for offentlige bygninger og eiendommer.

Regjeringen kan dessuten beslutte offentlig flagging ved andre høytidelige og festlige anledninger, samt ved offisielle besøk av statsoverhoder.

1. jan Første nyttårsdag
21. januar* Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
6. februar Samefolkets dag
21. februar* Kong Haralds fødselsdag
1. mai* Offentlig høytidsdag
8. mai* Frigjøringsdagen 1945
17. mai* Grunnlovsdagen
7. juni* Unionsoppløsningen 1905
4. juli* Dronning Sonjas fødselsdag
20. juli* Kronprins Haakons fødselsdag
29. juli Olsok
19. august* Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
25. desember Første juledag
1. påskedag, 1. pinsedag og stortingsvalgsdagen*

*) Dager hvor orlogsskip utfører stor flagging (orlogsflagg på mastetoppene og signalflagg strukket på line fra baugen over mastetoppene til akterenden)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.