korsmessene

Korsets opphøyelse er tema for det siste motivet (øverst til høyre) på dette alterfrontalet fra Nordstryn kirke i Nordfjord. Frontalet forteller legenden om hvordan det hellige kors ble stjålet av perserne og til slutt vunnet tilbake og gjenreist på Golgata.
Alterfrontale.
Av .

Korsmessene er to høytidsdager som også i Norge ble feiret i katolsk tid (før reformasjonen 1537). Korsmesse om våren, 3. mai, var en høytid til minne om at Helena, keiser Konstantins mor, angivelig skulle ha funnet Kristi kors og nagler på 300-tallet og reist korset på Golgata. Ifølge legenden ble imidlertid det originale korset bortført av perserkongen Khusrou. Det ble så gjenerobret av keiser Heraclius i 628 og gjenreist på Golgata den 14. september året etter. Dette ble grunnlaget for feiringen av korsmesse om høsten.

Faktaboks

Også kjent som

korsmesse om våren, krossmessa, Inventio crucis (latin for 'funnet av korset')

korsmesse om høsten, krossmessa, Exaltio crucis (latin for 'korsets opphøyelse')

Viktige helligdager

Noen eksempler på markeringen av korsmesse om høsten på norske primstaver.
Primstavsymboler.
Av .

Som Kristus-fester ble begge disse dagene feiret med høy festgrad i den kirkelige liturgi. Ifølge Frostatingsloven var både korsmesse om våren og korsmesse om høsten helligdager med arbeidsnedleggelse.

Dagene er markert på praktisk talt alle norske primstaver. Naturlig nok er et kors det vanligste symbol. Det latinske korset dominerer, men andre korsvarianter forekommer også: doble eller tredoble kors, andreaskors, malteserkors med mer.

Dedikasjoner og relikvier

I Korskirken i Roma (Santa Croce in Gerusalemme) blir det fokusert på Helenas gjenfinning av det hellige kors. I samlingen av relikvier er det også en betydelig bit av Kristi kors.
En bit av Kristi kors.

Korset var en hellig relikvie som skulle feires og æres i likhet med helgenene. Mange kirker ble derfor dedisert til det hellige kors. Korskirken i Nidaros nevnes allerede i Sverresoga i forbindelse med en hendelse i 1182. I 1308 innstiftet Bjarne Erlingsson en prebende (godssamling) ved Nidarosdomen som ble navngitt etter det hellige kors.

En bit av Kristi kors var noe av det mest verdifulle en kirke kunne ha. Sagaene beretter at Sigurd Jorsalfare fikk en spon av Kristi kors av kong Baldvine da han var på pilegrimsreise til Jerusalem. Flere kilder forteller at det ble oppbevart en bit av Kristi kors i Nidarosdomen i middelalderen.

Korsmesse om våren i Norge

Ifølge folkelige forestillinger var det visse arbeidsoperasjoner som skulle vare avsluttet til korsmesse om våren. Christen Jensøn sier at gjerdingen skulle være avsluttet og grindene lukket på denne dagen. Sauene skulle være klippet og klare til å slippes ut. Korsmesse ble regnet som første sådagen i lavlandet. I Gaular skulle havren være sådd innen denne dagen. Nylendet skulle harves og halvparten av havren være sådd i Solør. I Salten het det at linerla kom ved denne datoen. Et ordtak sa at om det snødde på denne dagen, skulle det bli et godt år.

Korsmesse om høsten i Norge

Presten Wille i Seljord skriver at nå skulle alle grinder åpnes, og man skulle være ferdig med innhøstingen. Historikeren P. A. Munch forteller at man nå regnet med at høsten hadde kommet, og at korsmesse også innledet den gamle høstmåned.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Universitetsforlaget.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim.
  • Gjerløw, Lilli (1981). Korsmessene. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder 9. Rosenkilde og Bagger.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg