Fruktflaggermus bruker syn og luktesans for å finne fram til maten om natta, derfor de store øynene med godt nattsyn. Det store hodet gir plass til kraftige kjevemuskler, noe som trengs for å kunne spise seige frukter. Kinntennene har gjerne store flater for å knuse eller klemme frukt, og hjørnetennene er kraftige for å kunne bite gjennom skallet. Mange arter knuser bare frukten for å klemme ut saften og spytter ut restene.
Arter som lever av nektar er gjerne spinklere bygd, men med en lang, spiss snute og ei lang tunge. Dette gjør dem i stand til å stikke hodet dypt inn i blomster for å slikke opp nektaren. Hos «tubeneseflaggermus» (slekten Nyctimene) er neseåpningene forlenga til to små rør med usikker funksjon, antakelig bidrar de til «stereo» luktesans.
I tillegg til frukt og nektar, spiser fruktflaggermus også pollen og blomster. De leter gjerne etter mat i store grupper, slik at mange kan samle seg i fruktsettende trær. Fruktflaggermus kan fly mer enn 50 kilometer mellom oppholdsstedet om dagen og skogen der maten finnes.
De fleste artene holder til i store kolonier i store trær. Det kan være flere tusen dyr i en slik koloni og de kan være ganske bråkete. Noen arter, ofte de mindre, holder til i små kolonier eller endog alene. Disse har ofte kamuflasjefarger og kan være vanskelige å oppdage blant bladene. Artene i slekten Rousettus tilbringer dagen i grotter. De har endog en svært enkel form for ekkolokalisering; de klikker med tunga inne i hulegangene for å unngå å kollidere. Flere tusen dyr kan leve i slike huler.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.