Vanlig vampyrflaggermus av . Gjengitt med tillatelse

vampyrflaggermus

Den vanligste arten av vampyrflaggermus heter Desmodus rotundus. Disse angriper helst husdyr.

Desmodus rotundus av /iNaturalist. CC BY NC SA 3.0
Denne arten av vampyrflaggermus spiser gjerne blod fra fugler.
Vampyrflaggermusen Diaemus youngii av /iNatur. CC BY NC 3.0

Vampyrflaggermus er en underfamilie av flaggermus i familien spydneser. Det finnes tre arter som alle lever av blod.

Faktaboks

Uttale
vampˈyrer
Også kjent som

underfamilien Desmodontinae

Denne svært uvanlige levemåten er blitt misbrukt som et middel til å skape frykt i mange skrekkfilmer, og dette kan ha bidratt til at mange er redde for flaggermus. I motsetning til andre dyr som angriper andre dyr for mat, overlever ofrene her, og de kjenner ofte ikke noe til snyltingen. Flaggermusene har spesielle tilpasninger for sitt levevis.

Vampyrflaggermus kan overføre sykdommer, som rabies.

Beskrivelse

Vampyrflaggermusene er små, med vekt på omtrent 30 gram. De har mange spesialiseringer til sin spesielle levemåte. De har hudfolder på nesen som er varmefølsomme, i motsetning til mange andre arter i familien som har store nesespyd.

Den varmefølsomme nesen bruker de til å finne områder under huden som er rike på blodårer. Hjørnetennene er tilpassa til å klippe vekk pels, mens fortennene er sylskarpe og brukes til å lage et lite snitt i huden. Spyttet inneholder stoffer som virker antikoagulerende, slik at ikke blodet levrer seg.

Næring

Flaggermusen lepjer blodet i seg, tungen har ei fure som bidrar samle det opp og føre det inn i munnen. En spesialisert mage og spesialiserte nyrer gjør at flaggermusen raskt kan kvitte seg med blodplasmaet. Mye av dette kvitter den seg med allerede før den er ferdig med måltidet, fordi det inneholder lite næring og bare ville oppta plass i magen. Den virkelige næringen kommer fra blodcellene.

Offeret kjenner knapt noe, men blodet vil fortsette å renne en stund etter at flaggermusen er ferdig. Siden vampyrflaggermusene er temmelig små arter (ca. 30 g), er det ikke så mye blod de drikker i et måltid, omtrent 25 ml.

Arter

Alle de tre artene har om dagen tilhold i huler eller trehull, også i menneskelagde konstruksjoner.

Den vanligste og best kjente arten, Desmondus rotundus, beveger seg hoppende, men effektivt, på bakken. Den lander gjerne på bakken før den forsiktig nærmer seg et offer. I dag får den blodet sitt hovedsakelig fra husdyr, men opprinnelig fikk den det både fra ville pattedyr og fugler.

I kolonien kan et dyr som har hatt en vellykket "jakt" dele blod med naboer som ikke har fått spist noe særlig. På den måten utlignes det problem at ikke alle individer får tak i nok blod hver natt, noe som bedrer overlevelsen til alle dyrene. Atferden kan føre til mye søl under koloniene.

Diaemus youngii utnytter også kveg i en del av sitt utbredelsesområde, i andre områder utnytter den fugler.

Diphylla eucaudata utnytter hovedsakelig fugler.

Systematikk

Det finnes tre arter som hører til i hver sin slekt.

Utbredelse

De tre artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil og Argentina og Chile i sør.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Altringham, J.D. 2011. Bats, from evolution to conservation (second edition). Oxford University Press, Oxford.
  • Nowak, R.M & Paradiso, J.L. 1983. Walker's mammals of the world. Volume I (4th edition). The John Hopkins University Press, Baltimore.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg