dinosaurer

Diagram som viser Dinosaurenes slektskap og utviklingslinjer gjennom trias, jura og kritt. Legg merke til de to hovedgruppene og hvordan fuglene er de eneste som overlever slutten av kritt.

Dinosaur-utvikling av Zureks. CC BY SA 3.0

Dinosaurer. Dinosaurienes stamtre. (Tegning etter A. Heintz.)

Dinosaurer av KF/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Dinosaurene var de dominerende landdyrene fra slutten av trias til slutten av kritt, da de døde ut. Gruppen eksisterte altså i omtrent 170 millioner år.

Bare ca. 800 arter er kjent som fossiler, men siden landlevende dyr sjelden bevares som fossiler, fantes det helt sikkert mange, mange flere arter.

Dinosaurer er en overorden som inneholder to ordener, Saurischia og Ornithischia i overordenen Archosauria.

Biologi og levevis

Anatomisk skiller dinosaurene seg fra andre krypdyr ved hvordan bena sitter på kroppen. Hos krypdyr, som øgler og krokodiller, er bena holdt omtrent rett ut fra siden på dyret, men hos dinosaurene satt bakbena mer vertikalt slik som hos fugler og pattedyr. De hadde altså en oppreist holdning, noe som gjenspeiles i bygningen av bena og bekkenet.

De store artene, som Brontosaurus, Tyrannosaurus og Triceratops, er mest berømte, men de fleste arter var middelsstore eller små.

Opprinnelse

Dinosaurenes opphav finnes i gruppen archosaurer i begynnelsen av trias. Archosaurer er en gruppe krypdyr som idag består av fugler og krokodiller, og som skiller seg fra andre krypdyr ved at de har tannrøtter og åpninger i skallen foran øynene og i underkjeven. Denne gruppen inneholder også pterosaurene (flygeøglene) og en mengde mindre kjente krypdyrformer fra begynnelsen av trias.

Kort etter at dinosaurene oppstod, delte de seg i to grupper, Saurischia (rovdinosaurene; Theropoda, og de store langhalsdinosaurene; Sauropoda) og Ornithischia, (neshornøgler, stegosaurus, pansrete dinosaurer og ornithopoder som Iguanodon og Parasaurolophus). De har tradisjonelt blitt delt etter formen på bekkenet, men ny forskning kan tyde på at rovdinosaurene er nærmere i slekt med ornithischia enn med sauropodene.

De første dinosaurene var små og gikk på bakbena (de var bipede), og levde i midten av trias. Også mange senere dinosaurer beveget seg bare på bakbena, mens særlig de kjempestore formene og de med tungt panser gikk på alle fire (kvadripede).

De største dinosaurene var sauropodene Argentinosaurus, Diplodocus, Brachiosaurus, Seismosaurus og Supersaurus. Hos nesten alle disse var imidlertid forbena kortere enn bakbena (unntakene er Brachiosaurus og Camarasaurus). Mange dinosaurer var meget store, de kunne bli opptil 30 m lange og veie opptil 100 tonn.

Tidligere mente man at de store dinosaurene var trege dyr, og at de store sauropodene måtte ha levd nedsenket i sumper for å kunne bevege de digre kroppene. Nyere studier av anatomien har imidlertid vist at bena var bygd nesten som hos elefantene, og at de må ha levd på land. En av de største rovdinosaurene, Tyrannosaurus, kunne trolig nå 30 km/h når den løp.

Det meste tyder på at mange av dinosaurene var likevarme. Dette gjenspeiles blant annet i forholdstallet mellom plante- og kjøttetere. Likevarme kjøttetere krever ti ganger så mye næring som vekselvarme, og dermed blir det plass til færre kjøttetere. Dinosaurene har nettopp denne tallmessige fordelingen. Hjernen hos dinosaurene var svakt utviklet i forhold til kroppens størrelse, og de var meget lite intelligente dyr. Likevarme dyr har gjennomgående større hjerner enn vekselvarme, så dinosaurenes oftest små hjerner tyder på at de fleste ikke har vært fullstendig likevarme.

Forplantning

Et rede med dinosauregg funnet i Mongolia. Vi vet ikke hva slags dinosaur som har lagt dem, men slike runde typer pleier å regnes som lagt av sauropoder (langhalser). (Utstilt i Senkenbergmuseet i Frankfurt, Tyskland)

Dinosauregg av Gerbil (?). CC BY SA 3.0

Dinosaurene la egg, ofte i reir på bakken eller i sand. Nyere studier viser forskjeller i hekkeatferden mellom forskjellige systematiske grupper, blant annet skal ornithopodene ha tatt seg av avkommet en tid etter klekkingen. Eggene hos de største artene var relativt små i forhold til de voksnes størrelse; egg på 5–7 kg kunne legges av mor på et par tonn.

Systematikk

Ordenen Saurischia omfatter både rovdinosaurer (gruppen Theropoda; for eksempel Tyrannosaurus) og planteetere (gruppen Sauropoda, eller langhalser, for eksempel Apatosaurus og Diplodocus).

Ordenen Ornithischia omfatter utelukkende planteetere, noen med eiendommelige nebbformede horndannelser på den forreste delen av snuten (Hadrosaurus, Anatosaurus). Mange av artene innenfor Ornithischia hadde pansret kropp (Ankylosaurus) eller spisse horn (Triceratops).

Hos dinosaurene finnes mange bygningstrekk som også er kjent hos fuglene, og man antar derfor at begge grupper har utviklet seg fra de samme triasiske utgangsformer. Flygeøglene, Pterosauria, er også nært beslektet med dinosaurene.

Den eldste kjente dinosauren er Herrerasaurus, som levde i Argentina på slutten av midtre trias.

Utbredelse

Dinosaurene var trolig utbredt over hele jorden. Særlig rike fossilfunn er gjort i Nord-Amerika, Øst-Afrika og Kina.

I Norge er det blant annet gjort funn på Andøya og særlig på Svalbard (blant annet av Iguanodon). En knokkel av en prosauropod (Plateosaurus) fra Trias (200 millioner år siden) ble funnet under oljeleting i Nordsjøen, 2300 meter under overflaten.

Dinosaurene døde ut

Skjelett av *Triceratops* utstilt i Los Angeles Museum of Natural History, USA.

Dinosaurskjelett av Allie_Caulfield . CC BY SA 3.0

Nesten komplett skjelett av den lille rovdinosauren *Compsognathus longipes* fra den jurassiske Solnhofen-lokaliteten i Bayern, Tyskland. Halsen er bøyd bakover fordi dyret tørket ut på stranden før det ble skylt ut i en salt lagune som oppbevarte fossilet nesten perfekt. I magen finnes rester av dens siste måltid; en liten øgle.

Rovdinosaur av Mathias Kabel.

CC BY 2.0 — Nesten komplett skjelett av den lille rovdinosauren *Compsognathus longipes* fra den jurassiske Solnhofen-lokaliteten i Bayern, Tyskland. Halsen er bøyd bakover fordi dyret tørket ut på stranden før det ble skylt ut i en salt lagune som oppbevarte fossilet nesten perfekt. I magen finnes rester av dens siste måltid; en liten øgle.

Rovdinosaur av Mathias Kabel.

Dinosaurene døde ut mot slutten av kritt. Det skjedde forbausende hurtig, noe som har opptatt paleontologene sterkt. Årsakene er sikkert mange, men den markerte klimaendringen som fant sted ved overgangen til tertiær (paleocen) har utvilsomt spilt en vesentlig rolle.

I senere år har man regnet nedslaget av en kjempemeteoritt i Mexico (i det såkalte Chicxulub-krateret utenfor Yucatan-halvøya) som den mest sannsynlige årsaken. Meteorittnedslaget førte trolig til alvorlige klimaforverringer som varte i flere år. I tillegg var det en periode med enorme utbrudd av lava i India, i et område som kalles Deccan-trappene på grunn av de trappeformede fjellene, som er dannet av tallrike lavalag. Disse hadde startet før meteornedslaget, men utbruddene ser ut til å ha blitt større etter nedslaget. Dette var en enorm påkjenning både på klimaet og på havenes kjemi som varte over tusenvis, kanskje hundretusenvis av år. Påkjenningen ble for mye for svært mange organismer både i havet og på land.