dinosaurer

Blant dinosaurene finner vi kjøttetere i alle størrelser, de store planteetende sauropodene og mange andre planteetende arter med pigger, skall, skjold og klubber slik som Stegosaurus og Therizinosaurus. Både blant kjøtteterne og planteeterne var det betydelig variasjon i kostholdet; eksempelvis spiste noen kjøttetere fisk, mens andre spiste landlevende dyr, for eksempel andre dinosaurer.

Kjøtteterne gikk på to bein. De hadde skarpe tenner og en større hjerne enn planteeterne, og mange var mer eller mindre fjærdekt. Noen angrep byttet (predatorer), mens andre spiste åtsler. Mange små rovdinosaurer levde antagelig i flokk.

Sauropodene hadde lang hals med et lite hode og lang hale. De gikk på fire bein og kunne nå blader høyt oppe i trærne. Tennene var formet som blader eller skjeer.

De andre planteeterne var mindre, og mange hadde pigger eller andre utvekster for å beskytte seg mot rovdyr. Andre spesielle trekk kunne være for eksempel utvekster på hodet eller ryggen. Disse ble antakelig brukt til å tiltrekke seg en partner, slåss med andre av samme art eller regulere egen kroppstemperatur.

Dinosaurene var utbredt over hele landjorden, og det er funnet fossiler på alle kontinenter. Da de første dinosaurene oppstod i trias for rundt 240 millioner år siden var alle kontinentene samlet i kjempekontinentet Pangea som var i ferd med å sprekke opp.

Det er funnet flere dinosaurfotspor på Svalbard. En knokkel av en prosauropod (Plateosaurus) fra trias ble funnet under oljeleting i Nordsjøen, 2300 meter under overflaten.

Dinosaurene hører til i den større gruppen Archosauria. Archosaurer er en gruppe krypdyr som i dag består av fugler og krokodiller. Disse skiller seg fra andre krypdyr ved at de har tannrøtter og åpninger i hodeskallen foran øynene og i underkjeven. Denne gruppen innbefatter også pterosaurene (flygeøglene) og en mengde mindre kjente krypdyr fra begynnelsen av trias.

Dinosaurer er en monofyletisk gruppe som omfatter alle arter som er etterkommere av en felles stamfar. Denne stamfaren er opphavet så forskjellige dyr som Triceratops og gråspurv.

Dinosaurene deles tradisjonelt inn i to grupper: Ornithischia og Saurischia.

• Ornithischia inkluderer ulike planteetende dinosaurer, mange med horn, panser og plater. Gruppen inkluderer blant annet Triceratops, Stegosaurus, Iguanodon, Parasaurolophus, Hadrosaurus og Ankylosaurus.
• Saurischia er de kjøttetende dinosaurene, som for eksempel Tyrannosaurus, Allosaurus, Spinosaurus, Troodon, Velociraptor, Coelophysis, Carcharodontosaurus, Utahraptor, Giganotosaurus og alle fugler inkludert Archaeopteryx, samt de planteetende langhalsdinosaurene (sauropodene), som Argentinosaurus, Brachiosaurus, Apatosaurus, Brontosaurus og Diplodocus.

I masseutryddelsen på slutten av kritt-perioden døde de fleste dinosaurene ut, med unntak av fuglene.

Årsaken er nedslaget av en kjempemeteoritt i Mexico (i det såkalte Chicxulub-krateret utenfor Yucatánhalvøya), og påfølgende klima- og miljøendringer. I tillegg var det en periode med enorme utbrudd av lava i India, i et område som på grunn av de trappeformede fjellene kalles Deccan-trappene.

De som forsker på dinosaurer og andre utdødde organismer kalles paleontologer. Kunnskapen om utdødde dinosaurer kommer fra fossiler. I hovedsak er det skjelett og tenner som er oppbevart, men også bløtdeler, hud, fjær og egg. Man har også funnet områder med fotspor og reir. Paleontologene studerer hvordan fossilene ser ut, men bruker også informasjon fra innsiden av knoklene, enten ved å skjære opp fossilene eller ved å bruke ulike scanning-metoder.

Kunnskap om hva de spiste kommer fra studier av fossile tenner, kjever, mageinnhold og avføring (koprolitter). Noen dinosaurer hadde skarpe tenner med striper og kjever som kunne bevege seg opp og igjen, men ikke sideveis eller bakover. Ved å sammenlikne med nålevende dyr vet man at dette var kjøttetere. Spinosaurene var antakelig fiskespisere og hadde smalere kjever, kjegleformede tenner og er funnet i nærheten av vann. Flatere og mer firkantede tenner som sitter tett i tett tyder på planteetere. Tennene er ofte slitt ned, og man kan se på kjeven at den kunne bevege seg mer enn hos kjøttetere, for å kunne tygge planter. Det fantes mange forskjellige tanntyper hos planteeterne, avhengig av hva og hvordan de spiste.

• reptilenes evolusjon
• fossiler
• fuglenes evolusjon
• kritt-paleogen-utryddelsen
• perm-trias-utryddelsen
• trias-jura-utryddelsen