Dinosaurer, to krypdyrordener, Saurischia og Ornithischia i overordenen Archosauria. Dinosaurene dominerte landjorden fra slutten av trias til slutten av kritt da de døde ut. En mengde arter er kjent. De regnes iblant til sammen som en overorden, Dinosauria.

Dinosaurene kjennetegnes ved at de ikke holdt baklemmene rett ut fra kroppen som andre krypdyr, men i stedet holdt baklemmene vertikalt slik som fugler og pattedyr. De hadde en mye mer oppreist holdning enn andre krypdyr, noe som gjenspeiles i bygningen av lemmene og bekkenet. Best kjent er de store kjempeøglene, men tallmessig var en overveiende del av dinosaurene middelsstore eller små arter. Utgangsformene for begge ordener av dinosaurene var noen små tobente (bipede) øgler fra begynnelsen av trias, techodontene. Også mange senere dinosaurer beveget seg bare på bakbena, mens særlig de kjempestore formene og de med tungt panser gikk på alle fire (kvadripede). De største dinosaurene var Argentinosaurus, Diplodocus, Brachiosaurus, Seismosaurus og Supersaurus. Hos nesten alle disse var imidlertid forbena kortere enn bakbena (unntak er Brachiosaurus og Camarasaurus). Mange dinosaurer var meget store, de kunne bli opptil 30 m lange og veie opptil 100 tonn. De to ordenene av Dinosauria skiller seg først og fremst i kraniets og bekkenets bygning.

Tidligere mente man at de store dinosaurene var trege dyr og at de store sauropodene måtte ha levd nedsenket i sumper for å kunne bevege de digre kroppene. Nyere studier av anatomien har imidlertid vist at bena var bygd nesten som hos elefantene og at de må ha levd på land. En av de største rovdinosaurene, Tyrannosaurus, kunne trolig nå 30 km/h når den løp.

Det meste tyder på at mange av dinosaurene var likevarme. Dette gjenspeiles bl.a. i forholdstallet mellom plante- og kjøttetere. Likevarme kjøttetere krever ti ganger så mye næring som vekselvarme. Dermed blir det plass til færre kjøttetere. Dinosaurene har nettopp denne tallmessige fordelingen. Hjernen hos dinosaurene var svakt utviklet i forhold til kroppens størrelse, og de var meget lite intelligente dyr. Likevarme dyr har gjennomgående større hjerner enn vekselvarme slik at dinosaurenes oftest små hjerner tyder på at de fleste ikke har vært fullstendig likevarme.

Dinosaurene la egg, ofte i reir på bakken eller i sand. Nyere studier viser forskjeller i hekkeatferden mellom forskjellige systematiske grupper, bl.a. skal hadrosaurene ha tatt seg av avkommet en tid etter klekkingen. Eggene hos de største artene var relativt små, 5–7 kg, i forhold til de voksnes størrelse.

Ordenen Saurischia omfatter både rovdinosaurer (gruppen Theropoda; f.eks. Tyrannosaurus) og planteetere (gruppen Sauropoda, eller langhalser, f.eks. Apatosaurus og Diplodocus).

Ordenen Ornithischia omfatter utelukkende planteetere, noen med eiendommelige nebbformede horndannelser på den forreste delen av snuten (Hadrosaurus, Anatosaurus). Mange av Ornithischia-artene var sterkt bepansrede (Stegosaurus, Triceratops). Man finner hos dinosaurene mange bygningstrekk som også er kjent hos fuglene og antar derfor at begge grupper har utviklet seg fra de samme triasiske utgangsformer. Flygeøglene, Pterosauria, er også nært beslektet med dinosaurene. Eldste kjente dinosaur er Herrerasaurus som levde i Argentina på slutten av midtre trias.

Dinosaurene var trolig utbredt over hele Jorden. Særlig rike fossilfunn er gjort i Nord-Amerika, Øst-Afrika og Kina. I Norge er funn gjort bl.a. på Andøya og særlig på Svalbard (bl.a. av Iguanodon). En knokkel av en prosauropod (Plateosaurus) fra Trias (200 millioner år siden) ble funnet under oljeleting i nordsjøen, 2300 meter under overflaten.

Dinosaurene døde ut mot slutten av kritt. Det skjedde forbausende hurtig, noe som har opptatt paleontologene meget. Årsakene er sikkert mange, men den markerte klimaendring som fant sted ved overgangen til tertiær (paleocen) har utvilsomt spilt en vesentlig rolle. I senere år har man regnet nedslaget av en kjempemeteoritt i Mexico (i det såkalte Chicxulub-krateret utenfor Yucatan-halvøya) som den mest sannsynlige årsaken. Meteorittnedslaget førte trolig til alvorlige klimaforverringer som varte i flere år. I tillegg var det en periode med enorme utbrudd av lava i India, i et område som kalles Deccan-trappene (pga. de trappeformede fjellene dannet av tallrike lavalag). Disse hadde stratet før meteornedslaget, men utbruddene ser ut til å ha blitt større etter nedslaget. Dette var en enorm påkjenning både på klimaet og på havenes kjemi som varte over tusenvis, kanskje hundretusenvis av år. Dette ble for mye for svært mange organismer både i havet og på land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.