lopper

Menneskeloppe

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Lopper er en orden av vingeløse insekter. De lever som parasitterpattedyr og fugler. Lopper finnes i alle regioner med unntak av Antarktis. I Norge finnes omtrent 55 arter.

Faktaboks

Også kjent som
Siphonaptera
tidligere Aphaniptera

Beskrivelse

Kroppen er mellom 1 til 8 millimeter lang og flattrykt fra sidene. Hode, kropp og bein har bakutrettede hår og torner, som hindrer at loppene glir bakover i vertens hår- eller fjærkledning. Følehornene er nedsenket i groper på hodets sider. Loppene mangler sammensatte øyne, men mange arter har punktøyne, andre mangler øyne helt.

Levevis

Begge kjønn er blodsugere, og hunnen trenger blod for å produsere egg. Loppene opptar mer blod enn de kan fordøye, og det overflødige utstøtes gjennom anus. Noen arter er vertsspesifikke, men de fleste er lite nøye i valg av vert, de er derimot ofte spesialisert på bestemte typer reir eller bol. Rovdyr har ofte lopper som stammer fra byttene.

Forplantning

Paringen finner sted etter at de har forlatt puppen, og hannen dør kort tid etter. En hunn legger fra noen hundre til flere tusen egg. Eggene klekkes etter 2 til 18 dager, avhengig av temperatur og fuktighet. Larven har bitende munndeler og langstrakt kropp med et par skyvevorter på undersiden av siste leddet på bakkroppen.

I løpet av 13 til 15 dager gjennomgår larven tre hudskifter og oppnår en lengde på 4 til 5 millimeter. Larven lever i vertsdyrets reir, bol eller i gulvsprekker og lignende. Den spiser tørre organiske rester og blodholdige ekskrementer fra de voksne loppene. Den fullvoksne larven spinner en kokong, som ofte er dekket med reirmateriale.

Varigheten av puppestadiet varierer. For eksempel kan menneskelopper klekkes etter sju dager, men lav temperatur vil forsinke klekkingen. Bevegelser i reir og bol vil kunne framskynde klekking. Mange av artene overvintrer som puppe.

Sykdom

Lopper kan ikke leve på et dødt vertsdyr. Dersom vertsdyret dør, forlates det av sine loppene, som søker over til andre varmblodige dyr. Hvor langt loppene klarer å flytte seg, avhenger av størrelsen. Loppene som parasitterer smågnagere pleier å løpe, eller de gjør korte sprang. Større arter, som for eksempel menneskeloppe, kan gjøre sprang på over 35 centimeter, med en høyde på rundt 20 centimeter.

Ved ny vert kan loppene overføre andre parasitter som arter av bendelormer, rundormer, blodparasitter og bakterier fra den gamle verten. Av størst betydning er de som overfører pest, egentlig en gnagersykdom fra steppeområder i Asia og Afrika. Rotteloppe er en av artene som overfører pest fra dyr til mennesker, men under epidemier vil de fleste arter av lopper kunne overføre pest.

I tropiske strøk er sandloppe en stor plage. Arten stammer fra Sør-Amerika, men finnes nå også i Afrika, Madagaskar og Sør-Asia. Hunnen borer seg inn i huden på føttene hos mennesker, særlig mellom tærne og under neglene der hun legger egg. Bare spissen av bakkroppen med kjønnsåpningen stikker ut av såret. Når eggene modnes, sveller bakkroppen opp til en erts størrelse, og det dannes en byll omkring parasitten.

Systematikk

Det er beskrevet omtrent 2500 arter i verden. Fra Norge er det kjent rundt 55 arter. De nålevende loppene er delt inn i 18 familier, hvor seks familier er registrert i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg