Lopper kan ikke leve på et dødt vertsdyr. Dersom vertsdyret dør, forlates det av sine loppene, som søker over til andre varmblodige dyr. Hvor langt loppene klarer å flytte seg, avhenger av størrelsen. Loppene som parasitterer smågnagere pleier å løpe, eller de gjør korte sprang. Større arter, som for eksempel menneskeloppe, kan gjøre sprang på over 35 centimeter, med en høyde på rundt 20 centimeter.
Ved ny vert kan loppene overføre andre parasitter som arter av bendelormer, rundormer, blodparasitter og bakterier fra den gamle verten. Av størst betydning er de som overfører pest, egentlig en gnagersykdom fra steppeområder i Asia og Afrika. Rotteloppe er en av artene som overfører pest fra dyr til mennesker, men under epidemier vil de fleste arter av lopper kunne overføre pest.
I tropiske strøk er sandloppe en stor plage. Arten stammer fra Sør-Amerika, men finnes nå også i Afrika, Madagaskar og Sør-Asia. Hunnen borer seg inn i huden på føttene hos mennesker, særlig mellom tærne og under neglene der hun legger egg. Bare spissen av bakkroppen med kjønnsåpningen stikker ut av såret. Når eggene modnes, sveller bakkroppen opp til en erts størrelse, og det dannes en byll omkring parasitten.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.