Spydneser er en familie i ordenen flaggermus. Dette er en veldig stor familie, med 216 arter i 60 slekter. Mangfoldet i familien er større enn i alle andre familier. Alle artene lever i Sør- og Mellom-Amerika. De utviklet seg antakelig fra en forfader som spiste insekter, i dag er føden svært variert.
De fleste artene har et nesespyd; en ganske enkel, oppstående hudflik framme på snuten. Ørene er ganske enkelt utforma, men lange. I andre egenskaper er det svært stor variasjon, noe som reflekterer den store variasjonen i føde og jaktmåte. De varierer i størrelse fra 7 til 200 g, den største, Vampyrum spectrum, er den største flaggermusen i Amerika. Kroppslengden varierer fra 40 til 135 mm og halen fra 4 til 55 mm. Enkelte mangler helt hale. Hos flere arter er hannen større enn hunnen og har duftkjertler på hals eller skuldre.
Spydneser lever i et vidt utvalg av habitater, fra tropisk regnskog til kjølige fjellskoger og halvørken. Om dagen holder de til i nær sagt alle mulige skjulesteder, noen arter lager sågar sitt eget «telt» av et stort blad. De flyr med munnen lukket og roper gjennom nesen. Spydneser grupperes i sju underfamilier, alle er uten norske navn. Her følger en kort omtale av underfamiliene.
Phyllostominae: de fleste artene spiser både insekter og frukt. Små arter spiser insekter og andre leddyr, mens store arter også spiser små virveldyr. Lonchorhina aurita har kanskje det mest imponerende nesespydet av alle flaggermus. Hanner i slekten Phyllostomus har en halskjertel. Vampyrum spectrum spiser nok insekter, men kanskje mest fugler, andre flaggermus og smågnagere. Den kan leve i familiegrupper.
Stenodermatinae: dette er spesialiserte fruktspisere, selv om enkelte arter også spiser insekter til visse tider av året. De har kort snute med brede kinntenner. Flere arter lager sitt eget telt av et blad, som hele gruppen deler og tilbringer dagen under. Dette gjør de ved å bite i bladet langs stilken, slik at det folder seg sammen. Centurio senex har et veldig merkelig utseende, med fullt av folder i ansiktet, kort snute og delvis gjennomsiktige vinger. Nå den kviler kan den dekke ansiktet med en hudfold. Slekten Artibeus mangler hale, den er redusert til en hudflik på innsiden av føttene.
Glossophaginae: spiser hovedsakelig nektar, pollen og myke frukter. De har en lang snute med sterkt reduserte tenner. Tungen er lang og kan strekkes langt ut av munnen, hos mange arter har den en "børste" ytterst. Med denne samler flaggermusen opp nektar fra blomstene. Mange av de små artene kan holde seg svevende i luften framfor en blomst, som en kolibri. Anoura fistulata har den lengste tungen av alle flaggermus, den kan nå 8,5 cm ned i en blomst.
Phyllonycterinae: spiser hovedsakelig nektar og pollen. De lever på øyer i Karibia. De har lang snute og lang tunge.
Brachyphyllinae: spiser frukt, nektar og pollen. De er temmelig spesialiserte med lang snute, små tenner og lang tunge. De lever på øyer i Karibia.
Carolliinae: foretrekker frukten av pepperplanter (slekten Piper). Denne underfamilien har få arter, men disse er til gjengjeld veldig vanlige. Noen spiser nok også insekter.
Desmodontinae: dette er de tre artene som kalles vampyrflaggermus, som alle lever av blod. Se vampyrflaggermus.
Altringham, J.D. 2011. Bats, from evolution to conservation (second edition). Oxford University Press, Oxford.
Nowak, R.M & Paradiso, J.L. 1983. Walker's mammals of the world. Volume I (4th edition). The John Hopkins University Press, Baltimore.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.